- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VII. Forteljingar. Kvæde /
197

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Verdi gjeng ut paa aa narre den Vonde. Det er det me
kallar godt Verk! Den Vonde hev Rett paa oss alle;
for alle er me gjenom Syndi i hans Magt, ja hans
Eigedom med Sjæl og Likam. Inkje i oss er vaart eigi;
han eig det alt fraa Fødsla av. Gjenom Arvesyndi eig
han oss, fyrr me kann sanse, ja i Moderlive. Og sidan
fær han dess sterkare Tak paa oss gjenom vaare eigne
syndige Ord og Gjerningar. Men alt vaart Liv gjeng
ut paa, so sant me liver retteleg, aa narre han for denne
Eigedomen hans. Alt godt me hev for oss er meint paa
det, um me med Guds Hjelp kann faa smette oss ut
av hans Kløar, rive oss ut av hans Fangtak. For han
er sjølv berre ein Røvar og ein Ljugar fraa Upphave.
og so spyrr du um det er rett?»

«Men um ein hev gjevi seg til han, — selt seg...»

«Det er det same. Han er i alt sitt Verk ein Røvar
og Ransmann; og den som kjem so langt at han gjev
seg i hans Vald, honom maa han fyrst sjølv hava
forført. So rett er det i alle Tilfelle. Men um det læt seg
gjera? Det kann vera ein annan Ting.»

«Men det kann hende?»

«Det er eit stort Spursmaal.»

«Um ein annan gav seg i Staden aat den som var
seld?»

«Daa maatte det vera ein som var so god og rein, at
Djevelen ingin Rett hadde til han.»

Gunhild bleikna. Det hadde ho ikkje tenkt paa. Ho
vart so fortryllt at ho sagde ikkje meir; ho flaug upp
og gjekk. Presten stod og saag etter henne, riste paa
Hovude og tenkte med seg: i henne bur det mange
Aandir.

Daa Gunhild same Dagen kom inn til Mor Judit,
bleikare og meir modlaus enn nokosinn, fann ho ein
Framandkar der, ein Sjømann som det saag ut til var hus-

13 — Garborg VII.

197

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:51:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/7-1944/0199.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free