- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VII. Forteljingar. Kvæde /
327

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

slepp til, kann det lyse med gulnande Lauv og
Bjørke-leggir, eller med friske blodraude Bér-Kransar paa ein
ung Raun. Men i Fjellgropir og Dalbotnar skin djupe
svarte Myr-Tjønnir og lange blaae Votn; og Æar stryk
fram millom rundslitin Kampestein med Kvitskavling og
Sus; der skvett Laksekjøa og den spettute Auren.

Sjeldan, uventande som i ein Draum, kann det daa
midt i Steinrøysi staa ein litin Mannaheim, eit Par
smaae torvtekte Hus i eit Solhall, helst ned mot eit
Vatn; gjerne Heimehus og Lødu i ei Laann, med
Eng-flekkir og Aakerleppar millom Rullestein og Bergskjer;
alt inngjerdt mot Smalen med høge Gjerde av
Kampestein. Tvo slike Mannaheimar saag eg paa ein Dag; og
eg stogga tankefull som framfyri noko heilagt. Her
strider Live med Graasteinen og vinn, og byggjer Heim
paa nakne Berge; som den seige innfeite Fjellfuro
klorar det seg fast i ei Sprunge og veks av inkjevetta.
Den som elskar Live kann stundom ræddast at Dauden
vinn; daa skal han her upp i Steinrøysine og sjaa
Livsviljen.

Paa den fyrste Staden gjekk eg inn. Der sat ei
gamall brun Kjering og spann, med ein Katt og ein
Barns-unge leikande inn-med Stakken sin. Ho saag upp med
store forvitne Augo: kor er du ifraa? — Aa, er du fraa
Garborg ? Kven sin Son er du der ? — Aa, er du av d e t
Folke? Og trast var me Kjenningar.

Mat fekk eg. Men eg laut «ta det som dei hadde det»:
skild Mjølk og Hellekake med Smør og Fat-Ost, den
rette gode vestlandske Fatosten som er finare enn
Roquefort, — plent som det skulde vori heime hjaa ho
Mor i mi Barndoms Tid. «No maa du faa deg Mat,»
sagde ho. «Det er nok ikkje Kaffi og Finbrød som i dine
Bygdir; men kva skal Stakkaren gjera? Heimekost
nærer, men Skillingen tærer; og so lyt me greide oss

327

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:51:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/7-1944/0329.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free