- Project Runeberg -  Geografi for folkeskolen /
24

(1940) [MARC] Author: Olav Schulstad, Kristen Gran Gleditsch - Tema: Geography, Textbooks for schools
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge I - Nord-Norge

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

der som har mørketid om vinteren, har mid-
nattssol omtrent like så lang tid om somme-
ren. Sola er da oppe heile natta. I Tromsø har
de midnattssol i 2 måneder først på somme-
ren, ved Nordkapp enda lenger. I denne tida
kan en lese uten lys natt som dag, og når
dampskipet kommer til et anløpssted ei slik
natt, er brygga full av folk. I Nord-Norge er
det hver dag stor skilnad på høgste vannstand
i sjøen (flo) og lågste (fjære). Havet stiger
nemlig i 6 timer, så synker det i 6 timer osv.,
ustanselig. Denne skilnad, som i Bergen ikke
er I m, er i Tromsø 2,7 m. Kaiene i Nord-
Norge er derfor som regel bygd på høge peler.
Somme steder blir det sterk strøm i sjøen
på grunn av flo og fjære, så skipene bare
kan gå der til visse tider (Saltstraumen ved
Bodø).

På Finnmarksvidda er vinteren svært kald,
med Her har de
stundom større kulde enn noe annet sted i
vårt land (— 51” C.; Karasjok). Sommeren
er svært kort, men varm.

Inne i fjordbygdene er det mange steder
skog av furu og bjørk, så langt nord som til
Salten også av gran.

mye snødrev og storm.

Den nordligste furu-
skogen på jorda fins ved Porsangerfjorden.
Frukttrær trives ikke i Nord-Norge, men i
hagene vokser det mange blomster, og rips
blir moden i Finnmark. I Nordland og Troms
dyrkes bygg, og poteter i Finnmark også; men
der blir korn som regel ikke modent, og len-
ger sør tar det ofte skade av frost om høsten
i innlandsbygdene.

Langs Nord-Norges kyst blir det fisket svært
mye. Lofotfisket etter skrei er det største
fisket vårt (januar—april). Fiskere og opp-
kjøpere kommer da fra alle kanter, i enkelte
år i alt ca. 25 000 til heile Lofoten. De kom-
mer ikke bare fra Nord-Norge, men også fra
Trøndelag og Møre. Guttene blir med på lofot-
fiske når de er 14 år gamle. I fisketida bur
fiskerne i fiskevær, enten ombord i fartøyene
eller i hus på land (rorbuer). I et slikt vær
bur det som regel bare noen hundre, opp til et
par tusen mennesker året rundt; men i fiske-
tida er det et myldrende liv der, og larm av
anker og kjettinger, motorer og skrikende
sjøfugl. I værene er ansatt oppsynsmenn, som
passer på at linefiskerne og garnfiskerne hol-
der seg på hver sin del av sjøen, og som gir

24

signal når skipene og båtene kan dra ut, og
når redskapen kan tas opp.

Etter lofotfisket begynner loddefisket ved
Finnmarkskysten; det varer ut juni. Det kal-
les loddefiske fordi torsken drar inn mot land
for å ete lodde, en liten laksefisk. Mange av
fiskerne reiser på loddefiske når lofotfisket
er slutt.

Om sommeren og utover høsten blir det fis-|
ket sild (feitsild), mest i fjordene i Nordland
og Troms. Samtidig blir det fisket sei utafor
Finnmark. Ved Finnmarkskysten driver ut-
lendinger stundom fiske med trål, en slags
pose som soper langs havbotnen. Det hender at
den tar med seg garn og liner som tilhører fis- |
kerne våre, og derfor har vi oppsynsskip her.

Fra Tromsø, Hammerfest og Vardø blir det!
sendt fartøyer på ishavsfangst.

I det fuktige været vokser graset i Nord-
Norge godt, og fedrift er en viktig næringsvei
både i Nordland og Troms. Bare i Finnmark
er fiskeriene viktigere enn jordbruket.

Sulit-
jelma kopperverk er det største bergverket

Nord-Norge har stor bergverksdrift.

vårt, og i Sør-Varanger og Dunderlandsdalen
er det mye jernmalm. Nord-Norge har mange
sildolje- og sildemjølfabrikker. Sildolje bru-
kes bl. a. i såpefabrikkene, og sildemjøl til
mat for kyr og griser.

Om sommeren reiser mange turister med ||
dampskip fra Trondheim til Nordkapp for å |
se den storslagne naturen og midnattssola.
Nord-Norge har nå mange gode veier, og en||
del av turistene biler til Bodø. Om et par år ||
vil det gå an å bile til Kirkenes (Riksveien).

Nordland. Dalførene i det indre går nesten

Laksetrapp, Malangen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Mar 1 23:50:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/geofolk/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free