Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kongeriket Danmark - Kongeriket Island
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sykkeltrafikk i København.
i Danmark, Ejer Bavnehøj, 70 me bh, og
Himmelbjerget. Aarhus er Danmarks mnest-
største by (90000). Midt-Jylland er dels opp-
dyrkt, dels er det plantet barskoger.
Lenger vest er det for en stor del skogbare,
flate sletter med lyng og mose (heder). Her
er det store vidder der en ikke ser et tre eller
et hus. Der var mye mer hede før; men etter
hvert har danskene plantet skog for å verne
mot vestavinden, og i ly av skogen har de
dyrkt opp jorda. Langs heile vestkysten skyl-
ler havet sand inn på stranda, og når den blir
tørr og det blåser, fyker den innover landet
og gjør det ufruktbart. Sanden legger seg i
lange, høge rygger, den ene innafor den andre
(klitter). Her har danskene mange steder
plantet marehalm; det er et slags gras med
svært lange rotstokker, som holder sanden
fast, så den ikke fyker lenger innover. Her
er bare en og annen liten gard innimellom
klittene, og ved kysten bur det noen få fiskere.
Ved Jyllands vestkyst er det mange grunner
og ofte voldsom brenning, så seilasen er far-
: Her er det derfor
mange fyrtårn og red-
ningsbåter. I Esbjerg er
det bygd
havn, og fra denne byen
blir det sendt ei mengd
smør, egg og kjøtt til
England. Tvers gjennom
det nordlige Jylland går
et grunt sund, Limfjor-
den. Skagen, fiskerby og
badested. Fra Frederiks-
havn får vi levende flyn-
lig.
ei kunstig
Fuglefangst (Fær-
øyene).
dre.
32
Etter verdenskrigen har Danmark fått til-
bake av Tyskland den nordligste delen av
| Slesvig («Sønderjylland»).
Danskene fører ut ei mengd flesk, kjøtt,
smør og egg. Fra Danmark kjøper vi bl. a. en
del matvarer og motorbåter, og dit sender vi
mye norgessalpeter; men trelast får Danmark
fra andre land, ikke fra Norge.
Færøyene er noen bergfulle, skogbare øyer
i Atlanterhavet vest for Stad. Her er det mildt
kystklima med mye regn, så graset trives
godt. Færøyingene holder derfor mange sauer;
de går ute heile året. (Færøyene betyr fåre-
øyene.) Ved kysten er det torskefiske, og i
fugleberga blir det fanget sjøfugl. På øyene
bur noen få tusen mennesker; de nedstammer
fra de gamle nordmenn.
Kongeriket Island.
Island er ei øy i Atlanterhavet vest for
Namsos. Den er for største delen et øde fjell-
land, med svære snøbreer og isbreer. Fra dem
kommer elver med store fosser. Her er også
ei mengd vulkaner, bl. a. Hekla, og varme
kjelder, bl. a. Geysir. En vulkan har form som
ei kjegle som er tvert avskåret ovatil, og har
øvst en åpning (et krater) som går langt
nedover. Når en vulkan har utbrudd, er det
først jordskjelv, og en hører en sterk, dump
larm. Så strømmer store mengder vass-
damp ut av krateret; store og små steiner
og steinstøv («aske») blir slyngt ut, og
smeltet, glødende stein (lava) kommer opp
av krateret og renner nedover fjellsida. Om
natta faller lyset fra lavaen på steinstøvet, så
det ser ut som en eldsøyle («eldsprutende
berg»). Lavaen og steinstøvet begraver alt i
nærheten, og det har hendt at steinstøv fra
vulkaner på Island av vinden er blitt ført heilt
til Stockholm. Geysir kaster somme tider en
stråle med kokende vatn opp i lufta.
Islendingene nedstammer fra de gamle
nordmenn, og språket likner gammelnorsk.
De fleste bur ved kysten i sør og vest. Her er
hester og 2—300 sauer. Vi får mye sauekjøtt
mengder med torsk og en del sild, dels av
det kystklima, mye regn og gode beiter, og på ||
en middelstor gard er det 4—5 kyr, 10—20 |
fra Island. Utafor kysten blir det fisket store |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
