Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kongeriket Italia - Donau og Balkan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Venezia.
i kanaler; her blir brukt moderne landbruks-
maskiner. En avler både kveite og mais.
Kveiten blir høstet alt i juni og juli. Av den
lager de bl. a. (å fabrikker) makaroni, som er
vanlig kost i Italia. Mais trenger ennå
mer sommervarme enn kveite. Mais brukes
mest til krøttera og hønsene. En kan også koke
graut av maismjøl eller maisgryn (polenta).
og det er en rett som er svært vanlig blant de
italienske bøndene. På og mellom åkrene vok-
ser det ei mengd trær, mest morbærtrær, og
Italia avler mye mer silke enn Frankrike.
Nord-Italia har stor drivkraft i alpeelvene,
og mange silke- og bomullsfabrikker. Milano
(1 mill.) er Italias viktigste fabrikk- og han-
delsby. Andre byer på Posletta? Bortimot
utløpet deler Po seg i flere greiner og avsetter
en heil del leire og sand; vi sier at elva danner
et delta. Ute ved munningen vokser derfor
landet stadig. Vene’zia (utt. Vene’tsia) ligger
på noen øyer og har til dels kanaler isteden-
for gater; her bruker de lange, smale, svart-
malte båter (gondoler)
for Østerrike.
Hvor er Apenni”nene? I ly av dem, på den
italienske Riviera, ligger Genova (utt. Dsje”-
nova), viktig havneby for Posletta og Sveits.
Kystbygdene på vestsida av Apenninene er for
det meste svært fruktbare. Her er middel-
havsklima. Fordi sommeren er tørr, blir det
ikke gras nok til store husdyr, som hester
98 kyr, og det passer bedre å ha esler, sauer
| og geiter, som er svært nøysomme. Italienerne
Trie’ste er havneby
45
spiser derfor lite kjøtt, unntagen av høns og
annet fjørfe. Vanlig kost er kveitebrød, po-
lenta, fugl, bønner, grønnsaker, olivenolje og
billig vin. På avsatser oppover fjellskrånin-
gene, med renner til kunstig vatning fra elver
og bekker, vokser oliventrær, vinranker og
sydfrukter, korn og grønnsaker. Til arbeidet
med jorda brukes bare hakke og spade. Bøn-
dene bor øvst oppe, i små landsbyer med
trange og krokete gater og kvitkalkte småhus.
I godt vær holder nesten alle folk til på gata.
Om høsten kan en se heile berg av meloner
og annen frukt stablet opp langs veiene, og
på de grågrønne teglsteinstakene på husene
ligger det fikener til tørk.
I slike fruktbare strøk ligger Firenze og Na*-
poli (900000). Like ved Napoli er vulkanen
Vesu’v, en jernbane for turistene går nesten
heilt opp til krateret. Italias hovedstad, Roma
(1% mill.), har ei mengd byggverk fra den
tida da den var den mektigste byen på jorda,
bl. a. levninger av den store idrettsplassen
Colosseum i det gamle Roma.
Sicilia er svært fruktbar. Fra Cata’nia og
Mess/na blir det utført ei mengd appelsiner
og sitroner. Her er de første appelsinene
modne i januar. På Sicilia er det ofte jord-
skjelv, og i Messina er det ikke tillatt å bygge
husene høgre enn to etasjer.
Til Italia seller vi tørrfisk.
Vatikanstaten Roma omkring St. Peters-
kirken er en sjølstendig stat, som står under
paven. Kirken er den største av alle kristne
kirker med plass til 50000 mennesker.
Donau og Balkan.
Donau er Europas nest lengste elv, 5 gan-
ger så lang som Glomma. Beskriv løpet! Den
er farbar for store skip fr
a Svartehavet til et
Krateret på Vesuv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
