Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Asia - Øst-Asia - Sør-Asia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Japan avler mer silke enn noe annet land.
Langs kysten drives det største fiskeriet på
jorda.
Jordskjelv er svært alminnelig i Japan og
gjør ofte stor skade. Husene er derfor som
regel, l-etasjes; de har tynne vegger av tre
eller papp, ikke vinduer, men skyvedører.
Bord, stoler og senger fins ikke; japanerne
sitter og ligger på golvet på puter med strå-
matter under. Husene blir oppvarmt med skå-
ler med glødende trekol eller med små ovner
som lett kan bæres fra rom til rom. Japanerne
er de rensligste folk på jorda; til og med bøn-
der og arbeidere tar seg et bad hver dag. Den
vanlige kosten er ris, grønnsaker og fisk.
Japanerne er ivrige etter å lære av andre
folk; av nordmennene har de lært kvalfangst
og hermetisk nedlegging, av svenskene fyr-
stikkfabrikasjon. Etter européisk mønster har
de innført skoleplikt, så nå kan de aller fleste
lese og det er ei mengd aviser, og
de har jernbaner, telegraf og telefon. De har
vasskraft nok og har anlagt store fabrikker
papirfabrikker, fyr-
Men ved sida av alt
dette nye er det fremdeles mye av det gamle,
skrive;
(spinnerier, veverier,
stikkfabrikker m. m.).
ekte japanske. I de samme gatene der elek-
triske sporvogner, biler og sykler farer av
sted, ser en innfødte som trekker folk i små
2-hjuls vogner. I mange heimer blir det
vevd og spunnet og lagd papir med handa.
Særlig flinke er japanerne til å lage silke-
broderier, utskårne og lakerte småting og
porselensvarer.
Japanerne seller varene sine over heile |
Asia og til dels i Nord-Amerika og Europa, og
de har mange steder fortrengt de europeiske
og amerikanske varene. Jernmalm og bomull
må innføres.
Tokio (6 mill.) er hovedstad; havneby Yoko-
ha’ma (et par mil s.v. for Tokio). Osaka (utt.
Åsaka; 3 mill.). NMagasa’ki, viktig havneby.
Keiserdømmet Mandsjukuo (avhengig av
Japan) med stor kornavl og rikt på kol og
mineraler.
Sør-Asia.
De ostindiske øyene. Hit hører
pi’nene, Molu’kkene og Sundaøyene (Java,
Suma”tra, Borneo o. fl.). Ekvator går gjennom
Hva for noen? Her bur ma-
Filip-
noen av øyene.
58
laierne, som er brune med svart hår; de er
muhammedanere. Filippinene tilhører De for-
ente stater i Nord-Amerika. Nederland eier de
andre øyene (unntagen det nordligste av
Borneo, som er britisk).
Øyene er bergfulle og vulkanske.
Ved ekvator er dag og natt alltid like lange,
nemlig 12 timer hver. Folk her har sola lodd-
rett over hodet 2 ganger om året (ved vår-
jevndøgn og høstjevndøgn), og ellers nesten
loddrett. Det er derfor omtrent like varmt året
rundt. I låglandet er det svært sjelden under
+ 209 C.; men det er atskillig varmere om
dagen enn om natta. Ellers i den heite sone er
det litt, men ikke mye forskjell på varmen i
de forskjellige måneder.
I den heite sone regner det bare til visse
tider, og her deler en derfor ikke året i 4 års-
tider, men i regntid (når sola står høgst) og
tørketid (når sola står lågest). I regntida
styrtregner det mange timer hver dag; ofte er
det som om spann med vatn ustanselig ble
helt ut. Om kvelden, natta og morgenen er det
som regel klarvær; men også da er lufta svært
fuktig og minner om lufta i et drivhus.
Klimaet i den heite sone (det tropiske kli-
ma) er usunt for europeerne. I sumpige strøk
har de bl. a. lett for å få malaria og gul feber.
Det er farlige febersjukdommer. Smitten blir
overført ved myggestikk, og i slike strøk
pleier en ha myggenett omkring senga om
natta. I den heite sone kan europeerne ikke
tåle strengt arbeid, og det er sjelden at noen
av dem bur der mer enn noen få år.
Varmen, fuktigheten og den fruktbare jorda
gjør at planteveksten på De ostindiske øyene
er overmåte frodig. Skogene består av mang-
foldige slags trær, med slyngplanter imellom,
og er så tette at det er nesten umulig å komme
fram i dem (urskog). Inne i disse skogene er
det alltid skygge, og her lever ei mengd
ville dyr.
På De ostindiske øyene vokser bl. a. kokos-
palmen, sukkerrøret og kaffebusken. Hver
kokospalme kan gi 100—200 nøttér om året;
fruktkjøttet (kopra) brukes i såpe- og
garinfabrikkene og er derfor en viktig han-
delsvare. Utapå hver nøtt ligger det et tjukt
lag trevler, som en bruker til tepper og tau- |
verk (grastau). Sukkerrøret er et slags gras |
Rørene blir hogd
mar-
som blir flere meter høgt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
