- Project Runeberg -  Geografi for folkeskolen /
74

(1940) [MARC] Author: Olav Schulstad, Kristen Gran Gleditsch - Tema: Geography, Textbooks for schools
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordskorpa - Vindforholdene på jorda

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

prest opp og har lagt seg utover eldre fjell
(vulkanske bergarter). Av disse er noen prest
heilt opp i dagen, f. eks. lava. Andre er
stivnet nede i jorda, f. eks. granitt (som lig-
ner gneis, men ikke er stripet), og gabbro,
som det meste av Jotunheimen består av. 2) I
havet eller innsjøer har det avsatt seg lag på
lag av grus, sand og leire eller av skall av
døde vassdyr, og etter hvert er disse lagene
gått over til fast fjell (leirskifer, kalkstein m.
m.; lagdelte bergarter). I slike lag har en fun-
net avtrykk og rester av dyr og planter (for-
steininger). Somme steder har jordoverflata
hevd eller senkt seg. Således har en på Har-
dangervidda funnet forsteininger av sjødyr i
skiferen.

Lagene har fått forskjellige navn. Et av de
eldste er silurformasjonen, som inneholder
leirskifer og kalkstein; der disse bergarter
ligger øvst, er jorda svært fruktbar (byg-
dene omkring Oslofjorden, Hedmark, det
indre Trøndelag o. fl.). Noe yngre er kolfor-
masjonen, som fins i England, Tyskland, på
Svalbard o. fl. st. Fra ei nyere tid skriver seg
noen mindre kol-lag på Andøy; 1 dem har en
funnet forsteininger av en egen art utdødde
blekkspruter. Enda nyere er lag med forstei-
ninger av pattedyr, og i slutningen av denne
såkalte pattedyrtida begynner istida, da heile
Nord-Europa, store deler av Mellom-Europa
og enda større deler av Nord-Amerika lenge
var dekt av et tjukt islag, liksom det indre
Grønland nå. Fra istida har vi de eldste spor
etter mennesker (dels flintredskaper, dels
beinrester). I Norge har det budd folk flere
tusen år £.- Kr.

I istida lå det altså store ismasser utover
Den skandinaviske halvøya. Etter hvert som
nye snøfall gjorde at isbreene vokste, ble en
del is prest utover havene og landene om-
kring, og med isen fulgte stein og grus; så-
ledes finner en f. eks. i Danmark, Tyskland,
Nederland og England norske steiner som
isen har flyttet dit. Når en isbre smeltet, ble
det i den nedre kanten liggende igjen en voll
av stein, grus og jord (en vor, utt. vår, somme
steder kalt et ra). Et slikt ra går gjennom det
sørlige Østfold nord til Moss og videre fra
Horten gjennnom det sørlige Vestfold. På den
tid da dette store raet dannet seg, lå landet
lågere enn nå. Og da isen hadde smeltet vekk

74

så langt som opp i Østerdalen, gikk det vi nå
kaller Oslofjorden, heilt til og med Elverum,
Vorene demte opp vatnet i elver som rant
ned til dem, og på den måten er mange av
innsjøene våre oppstått, bl. a. Mjøsa, Rands-
fjorden, Sperillen og Krøderen.

Også i vår tid blir jordoverflata mangesteds
litt etter litt forandret. Således blir deler av
fjellet sprengt i stykker ved at vatnet i riftene
fryser til is og utvider seg. På denne måten
er urene på høgfjellet dannet. Så kan disse
steinene igjen bli sprengt i mindre stykker og
smuldret opp (forvitring). Bekker og elver
fører med seg grus, sand og leire og legger
det igjen lenger nede, på flatbygdene eller
utafor munningen.

Vindforholdene på jorda.

Passater. Den varme lufta som stiger til
værs I nærheten av ekvator, flyter høgt oppe
utover mot ca. 30” nordlig og sørlig bredde,
og derfra blåser vind langs jordoverflata mot
ekvator. Stedet A (og lufta der) har mindre
fart enn stedet B (og lufta der) på reisen
rundt fra vest til øst. Og den samme farten
som lufta ved Å har, beholder den på sin vei
mot ekvator. Derfor sakker denne lufta akter-
ut og kommer til C istedenfor til B, dvs.
den blir nordøstvind. Sør for ekvator blir vin-
den av samme grunn sørøstvind. Slike stadige
vinder mellom ca. 30” nordlig og sørlig bredde
kaller vi passater. I Atlanterhavet og Stille-
havet er de viktige for skipsfarten.

Mellom begge passatene er et vindstillebelte.

Nord og sør for passatene er det for det
meste vestavind.

AM 225

30
B —> |

pe

*n.br.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Mar 1 23:50:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/geofolk/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free