- Project Runeberg -  Geografi for folkeskolen /
77

(1940) [MARC] Author: Olav Schulstad, Kristen Gran Gleditsch - Tema: Geography, Textbooks for schools
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

meste av vestkysten vår. Det varme vatnet
(+ 3* C. ved Nordkapp midtvinters) strøm-

varmer opp lufta der, mens det kaldere og
tungere holder seg utafor eggen på djupet.
3) Havet jamner ut temperaturen. Hvor i
Norge er det kystklima? innlandsklima?

Planter og dyr. Bjørka vokser på Øst-
landet til 1100 m o. h. Furua går til 850 m
på Østlandet, til 750 på Vestlandet og 300 i
Finnmark. Grana er vanlig på Østlandet og
i det indre Trøndelag; men på Vestlandet
er den sjelden. I skogen er det mye blåbær
og tyttebær; på somme av myrene på Øst-

mer inn over bankene og inn i fjordene og

gjennomsnittlig 35 av jordbruk, fedrift, skog-
drift eller fiske og nesten 25 av industri eller
handverk.

Jordbruk. Det er forholdsvis lite dyrkbar
jord i Norge. Evig snø og is, snaufjell, myrer
og innsjøer opptar % av flateinnholdet. Store
deler av landet ligger for høgt over havet eller
for langt mot nord til at korn kan dyrkes.
Sommeren vår er kort, og inne i landet kan
kornet bli skadd av nattefrost om høsten.
Ute ved kysten og i de øvste fjellbygdene er
sommeren enkelte år så kjølig eller rå at
kornet ikke blir fullmodent. ’En heil del jord
som er skikket for kornavl, er ennå ikke opp-

Pr

ATT
Å or

dyrkt. Skog og bei-
temarker opptar store
vidder, og atskillig
annen jord er myr-
lendt, steinet eller
ligger for bratt til.
Allikevel er jordbruk
den viktigste næ-
ringsveien i alle fyl-
ker unntagen Finn-
mark. Den jorda som
blir dyrkt er som
regel god. I de store
østlandsdalene får
sørvestsida minst sol

*


NNN NSSSSSSSINNINNN
At en v

å he

NÅ IR

NE
N

33 G
f
G

X

pg G

2 3
VER
f ANG

re LEE?

SINN N
Å å NRS

N
INNE

N
NN

N8
QN

Jordbruk og skogdrift.

Industri og handverk.

landet og i Nord-Norge er det molter. I de
| lågere strøkene vokser mange slags lauvtrær,
men eik og bøk bare i det sørlige.

Handel og transport.
De viktigste næringsveiene.

På fjella lever bl. a. jerv, rev og fjell-

(baklia), og de fleste
gardene ligger derfor
på den andre sida av
dalen. Avlingen pr. mål i Norge er større enn
i de fleste andre land.

Jordbruk drives overalt sammen med fe-
drift, på Østlandet også som regel sammen

Fiske og fangst.

rype, og noen steder villrein .
(sør for Dovre). I bjørkeliene |
| øvst i østlandsdalene og i

| Nord-Norge er det mye rype, og |
| i barskogen elg, tiur og orrfugl,
| og somme steder en og annen
bjørn. Ulv fins fra Røros og
| nordover til og med Finnmark.
Ved kysten er det ei mengd
svømme- og vadefugler. Den vik-
tigste er ærfuglen.
Næringsliv. (Repeter etter
hvert det som er fortalt om næ-
-ringsveiene under Norge I!) Av
100 mennesker i Norge lever

ag

Storgard på Hedmark.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Mar 1 23:50:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/geofolk/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free