Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mange av fossené våre ligger nær
sjøen, og de er lette å bygge ut, så
vi kan få elektrisk drivkraft forholds-
vis billig. Til enkelte fabrikker trengs
det svært stor elektrisk kraft (salpe-
terfabrikker, aluminiumsfabrikker),
og derfor lønner det seg å nytte ut
de største fossene vi har. Således har
Rjukan den største elektriske kraft-
stasjon i Europa. Men vi har ennå
for lite kapital til å nytte ut alle de
store fossene våre. Og jo flere det blir
som tar arbeid i fabrikkene, desto
vanskeligere blir det å få arbeidshjelp
nok til jordbruk og skogdrift. Flest
arbeidere er det på salpeterfabrikker,
metallvarefabrikker, sagbruk, høvlerier, slipe-
rier, cellulosefabrikker, møller og herme-
tikkfabrikker. De største industristrøkene 1
Norge er følgenae byer med omegn: Oslo,
Fredrikstad—Sarpsborg, Bergen, Stavanger.
Handverket har gått tilbake etter hvert som
det er blitt flere fabrikker. Varer som blir
lagd med maskiner, er nemlig billigere enn
de som lages med handa; men så er de ofte
ikke så solide og varige. I vår tid bruker
forresten mange handverkere maskiner til en
del av arbeidet, og det er en stor fordel at vi
har nok og billig drivkraft til elektriske mo-
torer. I alt lever omtr. 100 000 mennesker i
Norge av handverk.
Husflid drives mest i avstengte bygder
(veving, strikking (Selbu-votter), treskjæring
smiing m. m.); men i de senere årene har hus-
fliden gått fram i mange andre bygder også.
Turisttrafikk. Til Norge kommer hver som-
mer mange utlendinger for å se midnattssola
%
-
Nærøyfjorden i Sogn.
Vei med tunneler i Hardanger.
og fjordene og fjella våre;
mange penger.
strøk!
Skipsfart. Norge har en lang kyst og isfrie
havner, og nordmennene er flinke sjøfolk.
Mange av fartøyene våre drives med damp,
enda flere med motor. Av seilskip er det
nesten ingen igjen. Bare 3 land har større
handelsflåte enn Norge (Storbritannia, De for-
ente stater i Nord-Amerika og Japan). Noen
av skipene våre går langs kysten, andre mel-
lom Norge og utlandet; men de aller fleste går
i fraktfart mellom fremmede land (bla tank-
skipene, som frakter olje). Størst handelsflåte
har Oslo, dernest Bergen, Tønsberg og Hauge-
sund.
Handel. Handelen innalands foregår mest
mellom byene på den ene side og landdistrik-
tene på den andre. Våre viktigste utførsels-
varer er cellulose, tremasse, papir og trelast,
fisk, hermetikk og norgessalpeter. De viktigste
innførselsvarene er fabrikkvarer, især maski-
ner og redskaper, skip, biler, bomulls- og ull-
varer, dernest matvarer av forskjellig slag
(korn og mjøl, kjøtt og flesk, kaffe, sukker,
frukt m. m.). Vi handler mest med Storbri-
tannia, Tyskland og De forente stater i Nord-
Amerika. I det heile innfører vi for flere
hundre mill. kr. mer om året enn vi utfører.
Det vi har til å betale underskottet med, er
inntekten av fraktfarten, kvalfangsten og
turisttrafikken.
Samferdsel. Ikke noe land i Europa (unn-
tagen Island) har så lite jernbaner i forhold
til flateinnholdet som Norge. Hva kan grun-
de legger igjen
Nevn våre vigtigste turist-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
