Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Himmellegemene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
83
kvarter), og mellom fullmåne og nymåne ser
månen ut som en lysende ljå som stadig blir
mindre (€, begynnelsen til bokstaven a, av
tagende; siste kvarter). Avtagende måne,
særlig like før nymåne, kalles ne.
Formørkelser. Hvis månen er i den rette
linjen mellom sola og jorda, så skygger månen
for sola (solformørkelse), enten for heile sola
(total solformørkelse) eller for en del av den
(partiell solformørkelse). Hvis jorda er i den
rette linjen imellom sola og månen, så kom-
mer månen eller en del av den inn i skyggen
til jorda (total eller partiell måneformør-
kelse).
Kometer har som regel en lang, lysende
«hale». De beveger seg om sola i overmåte
langstrakte baner, og det er derfor sjelden vi
ser noen av dem.
Meteorer er temmelig små himmellegemer.
Når de kommer inn i vår atmosfære, blir de
glødende å grunn av luftmotstanden og bren-
| ner opp (stjerneskott). Hvis en meteor er stor,
Komet. kan det hende at den ikke brenner heilt opp
når den kommer inn i atmosfæren («eld-
går 300000 km i sekundet. Fra den fiks- kule»), og resten av den faller da ned til jorda
stjerna som dernest er den nærmeste, bruker (meteorstein). Meteorsteinene er av forskjel-
lyset 3% år til jorda. lig storleik; de minste vi vet om, er små som
Planeter. Slike himmellegemer som vår erter, de største veier flere hundre tonn.
jord kalles planeter. De får lys og varme fra
ei fiksstjerne og beveger seg om den. Pla-
netene om vår sol er Merku”r (innerst), Venus,
Jorda, Mars, flere tusen småplaneter, Jupiter, (5)
Satu’rn, Uranus, Neptu”n og Pluto. Fra jorda
kan vi med det blotte øye se 5 av dem (Mer- Å
kur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn). Pla- /
netene har rolig lys. /
Måner. Et mindre, kuleformt himmel- /
legeme som beveger seg om en planet, kalles
en måne. Jorda har 1 måne, Saturn 10, Venus
ingen. Vår måne beveger seg om aksen sin,
akkurat som jorda, og denne omdreining tar
samme tid som den reisen den gjør om jorda;
derfor ser vi bestandig den samme sida av
månen. Når heile denne sida er vendt mot
sola, ser månen ut som ei lysende skive (full-
måne). Hvis heile denne sida derimot er vendt
fra sola, ser månen mørk ut (nymåne). Ved
fullmåne er sol og måne på hver si side av
jorda, ved nymåne er de på samme sida. Mel-
lom nymåne og fullmåne ser månen ut som
"en lysende ljå som stadig blir større (3, første
Måneformørkelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
