- Project Runeberg -  Geografi for folkeskolen /
bakside

(1940) [MARC] Author: Olav Schulstad, Kristen Gran Gleditsch - Tema: Geography, Textbooks for schools
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kartene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

KARTENE.
Oberstløytnant K. G. Gleditsch har planlagt kartmate:
kartene. Tegningen er utført av T. Øyen, E. Bjørstad, B.
Kartene er utstyrt med høgdekurver og forskjellige
høgdelag. Kartenes forminskelsesforhold (målestokk) er
lette sammenligningen mellom de forskjellige stater og ver
av kartene er utført slik at deler av tilstøtende og nærligg
innafor rammen. Hovedkartene over Norge er tegnet i malestokk 1 : suwwwww.
Spesialkartene over Østlandet, Sørlandet, Rogaland, Vestlandet, Møre og Romsdal,
Trøndelag, Mosjøen—Mo, Bodø-—Svolvær, Narvik—Harstad, Tromsø—Lyngen—
Målselv og Vardø—Kirkenes i 1 : 1000000.
Kartene over Norge er utstyrt med:
Blå vasstone over hav, fjorder og vatn.
Brune høgdekurver for 200, 500, 1000, 1500, 2000 m
og med høgdelagsfarger slik: Land som ligger mellom 0 og 200 m over
havet med grønn enkelt skravering, mellom 200 og 500 m grønn kryssende
skravering, mellom 500 og 1000 m brun enkelt skravering, mellom 1000 m
og 1500 m brun kryssende skravering, over 1500 m brun dekkfarge.
Foruten nevnte karter er der: Oversiktskart over Norge med fylkes-
inndeling i 1 : 8000000. Oversiktskart for kommunikasjoner i Sør-Norge.

Tegnforklaring for Norgeskartene er inntatt på kartet over Sør-Norge.
Kartene over de enkelte européiske stater er tegnet med lik forminskelse (målestokk
1 : 10000000) unntatt kartet over Sovjet-Samveldet som er tegnet med den
dobbelte forminskelse (målestokk 1 : 20000000).

Disse karter er utstyrt med:

Brune høgdekurver for 200, 1000, 2000 m
og med høgdelagsfarger slik: Land som ligger mellom 0 og 200 m
over havet med grønn enkelt skravering, mellom 200 og 1000 m med
grønn kryssende skravering, mellom 1000 og 2000 m med enkelt brun
skravering, over 2000 m med kryssende brun skravering.
Blå vasstone over hav, fjorder og vatn.
Tegnforklaring for samtlige kart over statene i Europa er inntatt på kartet
over Sverige.
Kartene over Verdensdelene er tegnet med lik forminskelse (målestokk 1 : 60000000)
— unntatt kartet over Europa, som er tegnet med mindre forminskelse (målestokk
ca. 1 : 40000000). I denne målestokk er for sammenligningens skyld også Nord=
Amerikas forente stater tegnet.

Utstyret er det samme som for kartene over de enkelte stater i Europa med til-
føyelse av høgdekurver for 4000 m og med en brun dekkfarge for høgdelaget over 4000 m.
Tegnforklaring for samtlige karter over verdensdelene er tatt inn på kartet over Asia.

Som spesialkarter er tatt med Norskehavet med dybdekurver og strømforhold,
to Polkarter som viser fordelingen av land og hav ved polene, tre oversiktskarter
over den Østlige og den Vestlige halvkule med: 1) Befolkningstetthet. 2) Religioner. .
3) Havstrømmer, nedbør, temperatur.

KARTLESING. På kartet leser elevene bl.a.:

1. Grensene for hvert land, hver verdensdel og (under Norge II) hvert fylke og
bispedømme. Elevene angir da retningen (nord, nordøst osv.).

2. Naturforhold, bl.a. hvor det er lågland (inntil 200 m o.h.), og hvor det er fjell.
I Norge bur de fleste mennesker enten i låglandet eller i dalfører opptil 500 m o. h.

3. Elvenes løp. Elevene angir hovedretningene til elvene.

4. Byer og deres beliggenhet i forhold til hverandre.

Avstandsmålingene skal bl. a. gi elevene et inntrykk av størrelsen på landene.
(Legg merke til målestokken for hvert kart.) En kan dessuten bruke sammen-
ligningstallene i den midtre rubrikk i tabellen sist i boka og anskueliggjøre dem
grafisk. På det øvste trinn kan en la elevene lære flateinnholdet i km”.

UTTALE,

At en stavelse er betont, er betegnet med aksent (”) etter vokalen i den.
Eks.: Jøtebå’rj. Når første stavelse er betont, er aksenten sløyfet. Eks.: Stockholm.
En hake over en vokal (*) betyr at den er lang. Eks.: Lids. Historisk kjente
steder og byggverk er merkt med (*). Eks.: Trangen*.

Emil Moestue Å.s

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Mar 1 23:50:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/geofolk/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free