Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Til Konstantinopel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KONSTANTINOPEL
19
ken i Byzans og Peters-kirken i Rom, er sprunget av
arme-nisk ånd, fra den forkjetrede gregorianske kirke, med den
foraktede monophysitiske lære at Kristus bare var av en
natur, den guddommelige, mens han likevel var blit helt
menneske.
Muhamedanerne lot sig ikke anfekte av disse de
kristnes spisfindigheter, de forvandlet deres kirke til Allah’s
med litt kalkpuss over de vakre mosaikkene og freskene,
og ved å ordne teppene på gulvet i retning mot Mekka.
Og når de kristne nu vil tre in i sine gamle kirker, må
de ta rettroende tøfler på sine skitne ben, og beholle hattene
på sine vantro hoder.
Men for rett å hedre Allah lot Konstantinopels erobrer
Muhamed II bygge en ny stor moské (1471—1473) av
Christo-dulos, vel også en Greker. Den ble en efterligning av
Sofiakirken, men merkelig nok mer lik den armeniske
firkantete grunform. — Det er jo ellers underlig så disse Allah’s
fanatiske sønner har kunnet opta kristne, ja hedenske
elementer; selv halvmånen og stjernen er jo ikke deres, det
var Byzantions merke fra tidligste tider, og finnes alt på
gamle byzantinske mynter, og på statuer av månens
gudinne Hekate, stjerne-nattens datter, som ble dyrket av
Thra-kia’s halvbarbariske folk.
En vandring gjennem sultanens skjønne have, med de
skyggefulle trær og de stille ganger, så langt fra byens
larm; en utsikt fra terassen over det Gylne Horn og
Bosporus, mens solen sank i vest. Men sultanen er ikke mer,
Konstantinopel er ikke lenger kaliffens sete, Islam’s
mektige mitpunkt, som det engang var. — En ny slekt strever
med å gjøre asiatisk Tyrki til en europeisk ståt, men vil
beholle erobrer-folkets gamle kriger-skikker. Tidene skifter.
Om kveilen var jeg i en meget forskjellig, nutidens del
av denne verden. Vi var inom restauranten Maxim, som
er startet og ledet av en russisk Neger fra Moskva. Der
var sang og musikk og dans, men særlig mange
Russer-inner som vartet op, og også, hvor det passet sig, var
selskaps-damer og superte med gjestene; de kunde da bli
meget høirøstede og muntre. Mange av dem var av god
familje. De var flyktet hit med Wrangel’s armé i 1921,
og jeg hadde set flere av dem for tre år siden her i
Konstantinopel. Dengang gjalt det om mulig å komme bort
fra byen før tyrkisk styre kom tilbake; men nu syntes
de å være grodd godt fast.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
