Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fra Konstantinopel til Batum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28
II. FRA KONSTANTINOPEL TIL BATUM
viktige ennestasjon og havn for karavane-handelen med
Persia og med Østen, men som i senere tid, efter at
Grekerne og Armenierne har flyktet bort, har tapt meget av
sin betydning. — Her er åbenbart mer nedbør enn lengere
vest på kysten, vegetasjonen er frodigere, åsene mer
skogkledde. Lannet stiger i rygger inover bak byen, mot de
høie fjell-rekker langt inne. Over dem mot syd og sydøst
går veien til Erzerum og det armeniske høilann. Men da
adkomsten over disse uveisomme fjell-strekninger i
tidligere tider altid var besverlig, var det naturlig at Armenia
kom til å ha sine viktigste forbinnelser mot øst og syd,
og mindre med Sorte-havet.
Her i Trapezunt gikk de fleste av pasasjerene fra borde,
Kurderne med sine eiendeler i svære kurver og kasser på
ryggen, Perserne svinset omkring med sine hvite
skjorteflak flagrende, de alvorlige Semiter, med sin verdigste
mine, alle stimlet i rekke og rad ned falreps-trappen og
ombord i båten, som steg og sank på dønningene, og flere
falt i vannet. Verst var det med en stakkars syk kone
som måtte bæres ned på ryggen av en mann; det hollt
på å gå galt; men så fikk han i siste øieblikk fotfeste i
båten uten å falle.
Vi skulde bli liggende her hele dagen til om kveilen,
for ikke å komme til Batum om natten; det er bare ti
timers reise dit. Vi fikk da en båt og reiste i lann. Det
var ut for den østligste og nyeste del av byen vi lå for
anker, da det her er en bukt hvor det er litt beskyttelse
mot vestlige vinner, og her er også tolboden på den
fremspringende odden, som har et lite fort på ryggen. På
sydsiden er denne bydel begrenset av et 250 m. høit
fjell, av Tyrkerne kalt Boz Tepe, det grå berg, med flat
topp og med stupbratte skråninger mot byen. Av
Grekerne ble det kalt Mithrios-fjellet, da det på toppen sto en
statue av Mihras, den indiske og iranske sol-gud, hvis kultus
fikk en vid utbredelse i de første århundrer e. Kr.
Da vi kom i lann ved tolboden ble våre pass tatt i
forvaring av de tyrkiske tolmenn, og likeså fotografi-apparater
da der skal være befestninger som det ikke er tillatt å
fotografere. — Byen ligger malerisk til opefter skråningene
som omgir bukten. Der er små haver in imellem husene
på alle kanter, med grønsaker, og morbær-trær, cypresser,
laurbær, fiken, valnøtt, vin, osv. En av de viktigste
ut-førsels artikler skal være hassel-nøtter; Trapezunts fikener
er også bekjent.
Et stykke op i de trange, bratte gatene møtte vi en ung
mann som stanste og spurte på engelsk om jeg var dr. N., og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
