Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Trekk av Georgia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MØRKE ÅRHUNDRER
71
— Den reisende franske juvel-handler Chardin, i siste
halvdel av det 17. årh., mener at det til Tyrkiet ble solgt om
året 12 000 bønner av begge kjønn, og han forteller om en
fattig men foretagsom adelsmann som netop hadde solgt
tolv prester og sin egen kone til en Tyrkisk skipper i
Tra-pezunt. — Men det kan vel være tvil on sederne i Georgia
var så meget verre enn de var i Europa på hin tid, f. eks.
ved det franske og engelske hoff, eller i Rusland. De
livegnes kår var sikkerlig ikke bedre i Rusland og Europa.
Om Øst-Georgia har Chardin meget godt å si: maten var
fortreffelig, med verdens ypperste brød og frukt, og rik
avveksling på fisk, og kjøtt, og talløst vilt; vinen var herlig,
men enda mere kvinnene. Om disse sier han: «A se dem og
ikke elske dem holler jeg for umulig. Mer fortryllende
ansikter og skjønnere legemer enn Georgierinnenes kan man
ikke forestille sig. De er store, slanke, ikke vanskapt av
fedme. Det som vansirer dem er sminken».
Mange Georgiere, særlig blant de ledende, måtte i de hårde
tider gå i lanflyktighet, og de søkte gjerne til Rusland. Men
et vandrende folk ble Georgierne aldrig; det er i så måte
en slående forskjell mellem dem og deres nabo-folk
Armenierne. Georgierne har hengt for sterkt ved sin hjembygd,
sine daler og fjell, til at de i lengden kunde trives borte
fra dem, og disse stedbunnene følelser har fått skjønne
uttrykk i deres diktning, med skildringer av deres Ians
natur. Georgierne var desuten mest jordbrukere, og hadde
ikke Armeniernes dyktighet i handel og håntverk, som
gjorde at disse så lett fant sig til rette i det fremmede.
I det 17. årh. fikk både Kakhetia og Kartlia flere
betydelige og fedrelans-sinnede konger, som søkte å styrke
det nasjonale liv og kultur, heve den kristne kirke, og
kjempe mot Perserne og deres inflytelse. Teymuras I
(1605—1663) i Kakhetia, en eventyrlig dikter-skikkelse, var
en begavet mann og modig feltherre, som forente i sig den
georgiske ridders besste egenskaper. Han kjempet mot
Persia’s mektige og grusomme sjah Abbas, som flere
ganger herjet lannet og på det uhyggeligste straffet
Georgiernes forsøk på å avkaste åket Teymuras var den første
av en rekke betydelige forfattere og forfatterinner av
Ba-gratidernes konge-slekt, som i nær på to hundre år tok
virksom del i det opvåknende åndelige liv i Georgia, og
det utviklet sig en egenartet og betydelig nasjonal litteratur
med flere fremragende diktere. Den merkeligste i det 18.
årh. var kanskje David Guramisjvili (født 1705), som 19 år
gammel ble tatt på sitt langods av lesghiske røvere, og
hollt i et grusomt fangenskap i fire år intil han flyktet til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
