Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Til Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
V. TIL ERIVAN
Vi kom forbi lansby efter lansby som bare var
uhyggelige ruin-hauger, de var ødelagt av Tyrkerne for få år
siden. Det slår en at i disse strøk synes ikke folkene å
ha noen tilbøielighet til å rydde op i ruinene eller bruke
dem til nye boliger. De lar dem bare ligge og bygger
nytt på et annet sted. Det er vel fordi at husene er
bygget av soltørket ler og soltørkete lerblokker, og er så
lette å lage nye at det lønner sig ikke å bruke det gamle.
Men på den vis blir disse lann fylt med ruiner.
Som vi kom lengere øst ble det med ett mindre dyrket
lann å se, og det var merkelig nok store myrlente
strekninger, til dels med høit siv, som dannet en påfallende
motsetning til den tørre ørken i vest. Men dette
vann-syke lann var like ufruktbart. Er det ikke merkelig
hvordan for meget og for lite skjemmer alting, selv om
det bare er vann. Hvad det her først og fremst gjalt for
å gjøre jorden fruktbar, var åbenbart drenering og å få
vannet unner kontroll, både tilførsel og avløp. Ersingian
fortalte at regjeringen hadde planer oppe om dette.
Så nærmet vi os Erivan. Igjen så vi store, tørre
ørken-strekninger til begge sider, som sikkert kunde dyrkes op
når det bare kunde skaffes vann. Men i nord-øst på den
annen side av en dal var det en frodig trevekst opefter
skråningene; det var Erivans bekjente vin- og frukt-haver.
Kl. 1 over middag kom vi til stasjonen; som vanlig
ligger den langt utenfor byen. Vi fikk en hjertelig mottagelse
av mange mennesker fra regjeringen og andre, blant dem
frk. Flora Vardanian, en merkelig kvinne som med stor
opofring har tatt sig av flyktningene i Armenia.
Så ble vi i biler kjørt in til byen. Erivan gjør ikke noe
storstads-intrykk, med sine låve, mest tarvelige hus; men
den har en malerisk beliggenhet på rannen av sletten ved
elven Zanga’s dype fjell-kløft, og med bratte
fjeldskråninger bakenom i nord. — Vårt hotell lå ved byens centrale
park. Vi fikk hvert vårt rummelige værelse. Der var
også anledning til styrtebad, hvilket var meget
kjærkomment i denne smeltende varmen.
Straks kl. 2 hilste vi på den samlede regjering, og ble
ønsket velkommen. Arbeids-programmet ble straks
fastslått, og vi ble enige om å ha et møte samme eftermiddag
kl. 6 med den store komite som regjeringen hadde
op-nevnt til å samarbeide med os. Det gjalt straks å drøfte
de forskjellige spørsmål og planer.
Vi gikk en tur op over byens hovedgate i den
blen-nende sol-steken. Der var en livlig ferdsel av gående på
fortaugene, og vi var stadig omringet av mange men-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
