Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Til Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
V. TIL ERIVAN
så godt for vanning som mudder-vannet fra Araks.
Navnet Kara Su, den mørke elv, har den fått derav at vannet
er klart og virker mørkt.
En grunn til at det regn som faller, ikke er i stann til
å frembringe noen skog eller noe stadig plante-dekke, er
vel også den at det for en del kommer samlet i korte,
ofte volsomme regnskyll, som en kan se merker efter i de
dype oprotete bekkefarene utefter skråningene, med
masser av grus og sten som er blit sopt utover av de
fossende vann-strømmer. Mellem disse regn-skurene kan det
så gå lange tørke-tider.
Men dette synes ikke helt nokk til å forklare
tre-bar-heten. Har det heller ikke i tidligere tider vært skog og en
rikere plante-vekst i dette strøk? Om det vet vi lite. Høit
oppe på sidene av Ararat er det noen forkrøblete
bjerke-trær og busker, som kan være levninger efter tidligere
skog, og på de andre fjell-skråninger kan det vel også ha
vært skog, som menneskene har utryddet, og den har da
ikke kunnet komme igjen. — En årsak til ødeleggelsen av
en stor del av plante-livet er også den, at for å få bedre
havn for féet, svier folkene markene av, gjerne hver vår;
det er tenkelig at nomadene, som gjennem tidene har
ferdes i disse trakter, har hat denne skikken, og da
kunde skogen selvsagt ikke komme igjen, og det blir mest
bare de planter som har dype røtter i grunnen som lever
over.
Men når en ferdes i de nu ørkenaktige strekninger her,
kan en på mange steder støte på levninger efter tidligere
bebyggelse, hvor nu jordbunnen ut på sommeren er helt
avsvidd, og det bare gror noen sprette ørken-tistler; vi
finner ruiner av store kirker og hus hvor det nu ikke
lever mennesker; og tankene går til frasagnene om de
store byer som blomstret i Araks’s fruktbare dal i den
tidligste historie, om Armavir som ble grun-lagt her på denne
sletten alt i det 8. århundre f. Kr.
Uvilkårlig kommer det spørsmålet om klimatet kan
være blit tørrere siden hine dager? Det har vært en
rid blant geografene i senere årtier med å ville forklare
alle slike tilfeller — som vi jo også kjenner godt nok fra
Mesopotamia, og fra Jødeland — med å anta at klimatet
over store strøk, særlig i Asia, er blit tørrere, og det tales
om en almindelig fortørkning av lannet og av fordums
sjøer. Amerikaneren Ellsworth Huntington har især vært
en ivrig forkjemper for disse teorier; og han mener endog
at slike klimat-vekslinger har vært årsaken til de store
folke-vandringer, Mongolernes hærtog o. 1.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
