Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Over Araks-sletten og i Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
112
VI. OVER ARAKS-SLETTEN OG I ERIVAN
gå hjem igjen, for deres anstrengelser vilde bli forgjeves».
Ikke desto mindre tok Russerne unner Paskevitsj med
let-het festningen i 1827. De russiske bomber gjorde en
fryktelig ødeleggelse i festnings-byen, som var bygget av så usolid
materiale, og en bombe skal ha slått igjennem kuppel-taket
i festningens moské, hvor tusener av inbyggere var flyktet
in av frykt for bombe-regnet.
Jeg drev videre, og med ett, mitt inne i det gamle
fest-nings-område, sto jeg foran ruinen av en persisk moské,
med en herlig blågrønn kuppel i fajanse mosaik. Var det
altså i den kuppelen at bomben skulde ha slått ned? Jeg
kunde ingen merker se efter det, den var enda hel. — Så
skjønn den er denne farverike arkitekturen i disse
omgivelser; men det er levninger fra Islam og en ånnen kultur
som aldrig var armenisk.
Efter en muhamedansk overlevering skal festningen være
bygget av Perserne i begynnelsen av det 16. århundre, men
det tør være usikkert. I senere århundrer var det stadig
strid om dette viktige punkt mellem de persiske sjaher og
de tyrkiske sultaner, og mangfoldige ganger ble festningen
beleiret. I 1635 tok sjah Safi byen, 1724 tok Tyrkerne den
tilbake, men ti år senere ble den tatt av Nadir sjah. Efter
1827 behollt Russerne den. Da Perserne er Sjiah- og
Tyrkerne Sunni-muhamedanere er det mellem dem et religiøst
hat, som er kanskje vel så sterkt som hatet til de kristne,
og da Perserne tok byen i 1635 ble alle de tyrkiske
moskeer ødelagt til grunnen, og enda fullstendigere enn om de
hadde vært kristne kirker.
På veien ned stupet mot broen over Zanga, møtte jeg
plutselig en karavane på omkring tyve kameler, som kom
sydfra. Så langt fra Europa og vår bil-tid med larmende
motorer de med ett slag setter en disse tyste ørken-dyrene,
som de skrider mykt og lydløst frem en efter en i lang rekke,
med sine krumme halser og det evige overlegne smilet.
Efter en spasertur var jeg igjen på hjemveien da en
vik-toria-vogn med to vakre hester kom i raskt trav forbi mig
og stanste, en mann, åbenbart en eller ånnen
øvrighetsperson, steg ut og tiltalte mig på et sprog jeg ikke forsto;
men hans tegn viste at han vilde jeg skulde kjøre med ham.
Vi steg begge in, og med god fart bragte de fyrige hester
os til hotellet, mens vi bare kunde unnerholle hinannen
med å smile vort venligste. Så steg jeg ut og trykket hans
hånn til takk; han for videre og jeg fikk aldrig vite hvem
han var.
Navnet Erivan er vistnok gammelt, og kan vel stamme
fra Khalderne; men byen synes å være forholsvis ny i Ar-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
