Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE
dyrket op en annen del av Van-sletten ved å demme
op en kunstig sjø og lede vannet i en kanal derfra
utover; også dette anlegg er der fremdeles, og der er
mange andre. Khalderne bygget også veier og broer, og
var desuten dyktige bygmestre og særlig fremragende
arbeidere i sten; de hadde stor ferdighet i fremstilling av
metaller og jern, og var dyktige metall-arbeidere og smeder.
De var muligens samme folk som de senere Khalyber,1
som kom til å spille en fremtredende rolle i oldtiden ved
sin dyktighet i å bearbeide jernet, og fra hvem Grekerne
fikk osit navn på stål.
Å dømme fra utbredningen av de khaldiske kongers
inskrifter runt om i lannet, har deres rike strakt sig fra
lannene omkring Van-sjøen mot nordøst til Göktsja-sjøen,
mot nordvest til Erzerum mot vest over Musj-sletten og
Taron-dalen til Eufrat nær Malatia, mot sydvest og syd in
i Syria, og mot sydøst til lannet syd for Urmia-sjøen. Det
er samme lann-strekninger som senere utgjorde det
armeniske rike.
I slutten av det 8. årh. f. Kr. ble Urartu utsatt for
farlige angrep av de indo-europeiske Kimmerier, som var
kommet gjennem Kaukasus fra nord, og ble en fare også
for Assyria. Omkring 670 f. Kr. ble Kimmerierne trengt
vestover in i Lille-Asia av sine østlige indo-europeiske
(iranske) naboer Asjkuza-folket (Skyther) som var kommet
sydover østenom Kaukasus langs det Kaspiske Hav. Men
så ble Urartu angrepet av Asjkuza- og andre folk, intil det
khaldiske herredømme i Van ble knekket av de
indo-europeiske Meder unner Kyaxares, og konge-borgen på
berget Toprak-kaleh ved Van ble helt ødelagt og brent,
san-synligvis før 585 f. Kr., og den siste khaldiske konge,
Rusas III, kan da ha satt livet til.2 Omkring 612 f. Kr.
hadde Mederne, Skytherne og Babylonierne ødelagt Ninive.
Første gang vi hører Armenia (Armina) nevne som navn
på lannet, er i Perser-kongen Dareios Hystaspis’s inskrift
på berg-veggen ved Behistun (eller Bisutun) fra omkring
521 f. Kr. Den er affattet på tre sprog (gammelpersisk,
elamitisk-anzanisk og nybabylonisk) og forteller bl. a. om
unnertrykkelsen av oprørerne i Urartu; men dette assyriske
navn er gjengitt med: Armaniya, Armina og Harminiuara.
At dette navn med ett dukker op, og fra nu av blir alene
benyttet om lann og folk, tyder på at i tiden siden Urartu
1 Khalyberne ble overvunnet i Lille-Armenia av Zariadres (efter 189 f.
Kr. Jfr. Strabo XI, 14, 5) og ble fordrevet til kysten av Sorte-havet vest for
Trapezunt, hvor de var på Strabo’s tid.
2 Lehmann-Haupt: Armenia Einst und Yetzt, bd. II, ss. 462 f., 685 f.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
