Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
218
XI. ARMENIA I NYERE TID
Taurus-fjell syd for den fruktbare Musj-sletten, og som
skiller denne fra den store Mesopotamiske Slette i syd,
bodde det Armeniere; men der var også Kurder til hvem
de som vanlig utredet en tributt for å ungå deres røverier.
Sommeren 1893 hadde en armenisk agitator drevet
propaganda mot Tyrkerne nær lansbyen Talori i Sassun på
syd-skråningen av fjellene, og han var blit satt fast. En stunn
senere ble noen av de kurdiske røvere lokket av Tyrkerne
til å angripe de armeniske lansbyer ved Talori. Kurderne
ble slått og beklaget sig over «oprørerne» til øvrigheten,
og tyrkiske tropper hjalp dem med å indrive den ulovlige
«skatt», lansbyene ble plyndret, mens beboerne var flyktet
til fjellene i nærheten. Efter dette ble de armeniske bønner
ilagt svære bøter og nye skatter som straff for at de hadde
brukt våben mot muhamedanere; men de nektet å betale
dobbelt skatt og vilde ikke gi noe til Tyrkerne før de ble
befridd for Kurdernes ulovlige utpresninger. Flere
regimenter soldater med berg-kanoner ble da sennt mot dem,
lansbyene ble stormet, og myrderiene begynte efter
sultanens ordre. I tre uker ble de flyktende forfulgt og drept,
og mellem 900 og 1500 mennesker falt som ofre, og mange
unge kristne piker bortførtes som bytte.
Disse redsler vakte uro særlig i England, den britiske
regjering trengte på, men Frankrike og Rusland, som nu
var allierte, vilde ingenting. Imidlertid ble det på maktenes
forestilling sennt en tyrkisk (!) kommission i januar 1895 for
«å unnersøke de armeniske røveres forbryderske
handlinger». Endelig reiste også konsulat-utsenningene til Sassun
og slo fast at den armeniske befolkning ingen skyll hadde.
Da så Storbritannien og maktene 11. mai 1895 forlangte
sikkerhet mot gjentagelser av slike redsler, og stillte
bestemte fordringer om reformer for å trygge de kristnes
tilværelse, forhalte sultanen bare forhandlingene ved å nekte
all skyll, og stille motforslag i 16 artikler, og invilget
amnesti for alle mistenkelige Armeniere (sic!)-, mens han bak
scenen lot de kurdiske og tyrkiske anstiftere og ledere av
myrderiene belønne og forfremmes.
Dette ble den gamle frihetskjempe Gladstone for meget.
Skjønt 86 år gammel og bøiet, sto han op og hollt på et
møte i Chester en flammende tale mot «den store forbryder
i palasset», morderen på tronen, og han sa at hvis
Storbritannien, Rusland og Frankrike, med en inflytelse og
kraft 50 ganger Tyrkiets, og som hadde påtatt sig
forpliktelser i denne sak, nu vek tilbake for denne sultans
mot-stann, vilde dé bli dekket med skam i verdens øine. Møtet
som så mange andre sluttet med en resolusjon.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
