Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ABDUL-HAMIDS MYRDERIER
221
vilde være ønskelig å lette ham den svære opgave med å
gjennemføre de lovede reformer, og gi ham den
nødvendige frist. Østerrike bifalt dette av frykt for
orient-spørs-målet og sine egne interesser. — Dette er Europa! Det
var vel henne som efter den greske myte lot sig bortføre
av en okse. Det gir ikke stolte følelser altid å tenke på
at en er Europeer.
Sultanen kunde rolig la myrderiene fortsette, og overfor
alle forestillinger påstå at efterretningene var skammelig
løgn; hvor det hadde vært blodige sammenstøt var det
forsvar mot de angripende Armeniere (som ingen våben
hadde!). Av omhu for sine unnersåtter Armeniernes besste
ba han England hjelpe sig med å bringe ro og besindighet
i deres oprørske sinn. Han følte sig dypt krenket, og
protesterte forbitret gjennem sin ambassadør i London, da
Gladstone kalte ham «den røde sultan».
En kjærkommen hånsrekning fikk sultanen, da 26 unge
kaukasiske Armeniere, den 26. august 1896, plutselig
stormet og besatte den ottomanske bank i Konstantinopel og
truet med å sprenge den i luften hvis sultanen ikke vilde
opfylle deres krav. De mente på den vis å vekke det
sløve Europa for Armenia’s jammer. Ved den russiske
dragomans mellemkomst ble de med løfte om fritt leide
overtalt til å gi det op, og fikk dra bort. Der er ting som
kan tale for at dette overfall på banken skjedde med
«palassets» vidende og ønske. Nu kunde i hvert fall
«palasset» peke på disse barnslige revolusjonære som bevis
på at Armenierne var oprørere og måtte tuktes like for
diplomatenes øine. Dagen efter begynte det samtidig i de
forskjellige deler av byen et vel organisert angrep på de
armeniske butikker og hus, unner ledning av Kurder og
Laser. Rekker av kjerrer sto ferdig for å kjøre likene bort.
I to dager varte det. Soldatene tok bare på sine steder
del i plyndringen og myrderiene; men overalt sto det
opstillet militær vakt for å beskytte de greske og europeiske
kvarterer. Så stanste det like bratt som det var begynt;
omkring 7 000 Armeniere var myrdet.
En fellesnote fra maktenes sennemenn av 31. august
unnerstreket at det på ingen måte dreiet sig om tilfeldige
sammenstimlinger av en fanatisk mengde; men at der
forelå alle kjennetegn på at det hele skyltes en særskilt
organisasjon, som i det minste visse agenter for
myndighetene kjente til, om de ikke likefrem hadde ledet
myrderiene. Mer skjedde det ikke fra maktenes side; de
in-skrenket sig som altid til papir, og forhandlet videre om
reformer, intil den diplomatiske kunst hadde den smukke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
