Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
STORMAKTENES SVIKTEN AV LØFTER
245
og dermed fant maktenes representanter å ha gjort nokk
for dette folk som hadde ofret sit blod for dem. Da
Lausanne-traktaten ble unnertegnet 24. juli 1923, innehollt den
ikke et ord om noe slags hjem for Armenierne. Denne
fred er «sluttet aldeles som om de ikke eksisterte,» heter det
med full rett i deres protest mot den. —
Se slik ente de vesteuropeiske stormakters og Amerikas
svake forsøk på å infri de løfter om frihet og uavhengighet,
som de om og om igjen hadde gitt det armeniske folk,
da det gjalt å opmuntre dem til å kjempe for deres sak.
— Hvorfor nedsetter Folke-forbunnet komiteer for å
unner-søke om noe kan gjøres ialfall for de hjemløse armeniske
flyktninger? Er det for å dysse de dårlige samvittigheter
til ro hvis det enda skulde være dem som har noen? Men
til hvad nytte, når de forslag som efter samvittighetfulle
unnersøkelser stilles, og som varmt anbefales av alle
sakkyndige, ikke opnår støtte av maktenes regjeringer, og det
blir kollt avslått å gjøre selv beskedne offere for å hjelpe
de nødlidende flyktninger, mot hvem man har så store
forpliktelser? Det svares at det kan umulig forlanges at
man unner de nuværende vanskelige forholl skal gjøre
ofre for andre, da man har så mer enn nokk med sig selv.
Men burde man ikke tenkt på det dengang da man med
gylne løfter og æres-forpliktelse opfordret disse ulykkelige
som var i langt større nød, til å ofre ikke bare penger og
eiendom, men livet for ententens sak?
Føreren for Storbritanniens konservative parti, Stanley
Baldwin, den nuværende førsteminister, og føreren for det
liberale parti, Asquith, sente i september 1924 den daværende
førsteminister, arbeider-partiets leder, Ramsay MacDonald,
en varmhjertet adresse, med en intrengende henstilling om
at Storbritannien måtte gi en betydelig sum for å hjelpe
de armeniske flyktninger i Grekenland, på Balkan-halvøen.
osv. Grunnene til at så måtte skje summerte de op i
følgende punkter:
1. «Fordi Armenierne ble med løfter om frihet
opmuntret til å støtte de alliertes sak unner krigen, og led så
tragisk for denne sak.»
Det minnes om: at Armenierne allerede høsten 1914 på sin nasjonale
kongress avslog Tyrkernes lokkende tilbud og nektet som nasjon å arbeide
for Tyrkiet og dets allierte, om de enn vilde gjøre sin plikt; at de til dels
på grunn av dette modige avslag ble metodisk utryddet av den tyrkiske
regjering i 1915; at de dannet friskarer som unner sin heroiske leder
An-dranik gjorde utslaget i noen av de tungeste kamper i det kaukasiske
felttog; at Armenierne, efter den russiske hærs sammenbrudd i slutten av
1917, overtok den kaukasiske front og ophollt i fem måneter Tyrkernes
fremrykning, og ydet derved den britiske arme i Mesopotamia vesentlige
tjenester; at Lord Bryce’s blåbok: «Treatment of Armenians in the Ottoman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
