Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Gjennem Kaukasus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22
GJENNEM KAUKASUS 22
øine, som lokker mennene til sig og kiler dem til
døde.
Så steg veien langsomt; den veg av mot venstre fra
Aragva’s dal, lanskapet ble frodigere med grønne
marker omkring, og med skogkledde dal-sider inne
mellem de nakne, avsvidde fjellene østover; men
merkelig nok kom vi forbi en liten salt-sjo, Bazalétskoje, som
minte om at det var tørt også her nær sydskråningen
av fjellene; nedbøren var enda liten i forholl til
fordampningen. — Vi kom forbi byen Dusjet hvor eristaven
(visekongen) over lansdelen Aragva hollt til i tidligere
tider. Han hadde megen makt, og førte ofte kamper
mot Georgia’s konger. Der er ruinene efter en festning
fra hin tid. — Ikke langt herfra er det en gammel
hellig lunn med en kirke for helgenen Kvirik og
helgen-innen Avlita. Kirken ligger på toppen av et tusen
meter høit berg unner ærverdige hellige trær. Slike
hellige trær og lunner er almindelige i Kaukasus, og
har åbenbart vært gamle offer-steder i hedensk tid.
Men vi hastet videre gjennem fruktbare marker;
fjellene omkring ble mer og mer skogkledde. Vi kom
ned i den Hvite Aragva’s dal, forbi byen Ananur med
ruiner av den gamle borg på fjell-skråningen over. Denne
var omsluttet av en mur, som også omgir flere kirker,
og må ha behersket hele dalen i middelalderen. Hit
var det Georgias gamle brutte løve, kong Heraklius II,
flyktet unner sluttkampen mot Perserne i 1795, da Tiflis
ble tatt og heijet av dem; men her var det også at
denne mange og ottiårige kjempe samlet en ny liten hær,
og enda engang slog sine fiender og tok Tiflis tilbake.
Fjellene ble høiere omkring oss, dalen ble trangere,
med sammenhengende skoger opefter sidene, og elven
skummet nede i dal-bunnen. Så bøide vi med ett av
fra veien ned til høire, og stanste ved et hotell i en
frodig have med blomster og trær. Det var stasjonen
Passanaur, hvor vi skulde ha frokost. Vi var nu 1016
m. over havet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>