Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Til Daghestan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
69 TIL DAGHESTAN
ter og storfe, laget et brystvern av dem, og forskanset sig
bak det. Russerne sente en unnerhandler, fyrst
Kagherman for å få dem til å overgi sig; men Hamzad svarte:
«Jeg kom ikke her, o Kagherman, av mangel på
penger; jeg kom for å vinne Ghazavåt’s (den hellige
krigs) død. Og hvis jeg overga mig til dig, vilde alle
folk i Ghikh le hånlig av mig — som en ulv trett og
sulten lenges efter å nå skogen, som en hest ufort og
fyrig lenges efter den friske, grønne eng, — så tørster
mine feller efter kampen til døden. Heller ikke frykter
jeg dig, Kagherman; jeg ler av all din overmakt; for
vårt håb står til Gud, den almektige.’
«Og igjen sa Hamzad til Kagherman: ’Altid søkte vi
bytte og gull; men på en dag som denne er det intet så
kostelig som det skjønne, svarte krutt!’
«Og igjen sa han: ’Gull er ikke penger idag; idager
den trofaste flint fra Krim rent gull!’
«Kagherman vente tilbake til den russiske fører og
sa at Hamzard nektet å overgi sig; og Hamzad vente
tilbake til sin forskansning og satte sig ned med sine
feller. Da rykket troppene frem og begynte å fyre, og
Hamzad og hans ryttere skjøt igjen.
«Tett var røken av deres skudd, og Hamzad sa:
’Denne dag være forbannet! Så varmt det er, og vi har
ikke skygge uten av våre sverd.’
«Igjen sa han: ’Så tett røken er, så mørk dagen! Vårt
eneste lys er glimtene fra våre bøsser!’
«Og igjen sa Hamzad til sine feller: ’Huriene i
Paradis ser ned på oss fra sine vinduer i himlen og undres;,
de drøfter sig imellem hvem de skal tilhøre, og den
som tilfaller den tapreste av oss vil skryte av det for
sin venn, — og den som tilfaller den mindre tapre vil
rødme av skam, hun vil lukke gittervinduet for ham og
venne sig bort; og hvis noen av dere er kujon idag, gid
hans fjes må bli svart når han står for Gud.’
«Men Hamzad tenkte imens i sit hjerte at døden var
over ham; han kunde ikke håbe mere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
