Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Utflukter i Daghestan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTFLUKTER I DAGHESTAN
123
nene bærende op med samovarer, og brød, og smørr, og
egg, og ost, og kirsebær og meget mer. Det ble en
lunch som umulig kunde vært bedre.
Jeg fikk ikke det intrykk at denne utsøkte gjestfrihet
bare skyltes respekt for de to presidenter. Den var visst
disse fjell-boers naturlige skikk, og gjalt også oss som
var fremmede. For øvrig glemte vi helt
president-ver-digheten, når vi var sammen med våre to venner; den
tyngdet sandelig heller ikke dem. De behandlet alle folk
som likemenn og slik ble de også behandlet igjen.
En tulling, «generalen» som vi kalte ham, optråtte
også for å ønske oss velkommen til sit lann, og for å
se efter at alt gikk riktig for sig, og at vi ble vist den
honør som han og hans distrikts verdighet krevet. Han
trodde han var øverste myndighet på stedet. Han var
utstyrt med sabel, og bar den kaukasiske drakt med
lysegrå lammeskins lue og lang kjortel, tsjerkeska,
behengt utover brystet og på skuldrene med alle slags
medaljer og metall-merker, like til to svære bybud-plater
av messing merket no. 17; de hadde han fått fra
Stam-bul sa han.
Han hadde en slående likhet med en tulling som i
mine barne-år vandret om fra gård til gård over
øst-lansbygdene i Norge. Vi kalte ham «keiser Dahl»; han
var blit gal ved brannen av Grue kirke, da så mange
omkom, og han kom ut gjennem et vindu, men fikk ikke
reddet sin forlovede som brente inne; han hørte
skrikene. Han gikk omkring utstyrt på netop samme vis
som denne mann, med sabel og patron-taske i bred rem
over brystet, hvor det hang alskens medaljer og
stjerner, like til kotiljons ordener av forgylt papir. For en
, oplevelse det var for oss barn når han kom vandrende,
og steg høitidelig in i kjøkkenet og tok sete altid på
samme stolen, og vi stimlet om ham for å se alt det
merkelige han hadde på sig, mens han fikk mat og kaffe
med stykker av brunt kokt sukker på skålen.
Hvordan denne vår «general» her var blit gal, fikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
