Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Utflukter i Daghestan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTFLUKTER I DAGHESTAN
129
vanning, og her lengere syd kom det elver nok oppe
fra fjellene, og fra dem måtte vann kunne føres utover
sletten. Til pløining av dette flate lannet måtte
motor-ploger kunne nyttes med stor fordel her hvor de hadde
petroleumen.
En stor vanskelighet var selvfølgelig malariaen. Som
jo kommissariatet var fullt klar over, måtte den
bekjempes metodisk. Men allerede opdyrkningen av
lannet, og særlig dreneringen av de vaslente
strekningene, vilde jo bli en vesentlig hjelp i så måte; og dertil
kunde også andre effektive midler bringes i anvendelse,
som oversprøiting av myrer og alt stillestående vann
med nafta, dette vilde jo ikke her, hvor naftaen var for
hånnen, koste meget utover selve arbeidet med det.
I alt dette var kommissariatet enig; og skjønt de
hadde ment å ha sine største herligheter i de
forskjellige mineral-rikdommer, var de nu gått over til den
opfatning at de største anstrengelser burde settes in på
opdyrkningen av dette slette-lannet. Men hvordan? Et
slikt arbeid i stor stil med drenering, overrisling, osv.
trengte kapital, og Daghestan var et fattig lann, som
ikke maktet store økonomiske løft.
Det kunde tenkes to måter: enten ved å søke reist et
lån for Daghestan som kunde brukes til opdyrkning, og
som åbenbart lett måtte kunne betales ved utbyttet av
det opdyrkete lann, — eller også ved å gi utlenninger
konsesjoner på lann til opdyrkning. Flere av
kommissærene mente at et lån for Daghestan vilde være
for-bunnet med vanskeligheter, da republikken ikke
finan-cielt var noen særenhet, men en del av Socialist-Soviet
Republikken i Moskva. Man mente derfor at det
enkleste og letteste vilde være om det kunde ordnes med
konsesjoner. De hadde tidligere hat en tysk koloni på
sletten her nordenfor. Folkene der hadde gjort det godt,
og var almindelig likt. Unner krigen var de des verre
blit fordrevet, men kommissariatet vilde meget gjerne
ha slike folk igjen, og vilde være taknemlig hvis noe
9 — Nansen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
