Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Fra Norge til Kara-havet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
inbydelse fra selskapet til som gjest å følge med dampskibet
„Correct“ på turen til Jeniseis munning; og samtidig kom det
fra ingeniør Wourtzel, direktøren for den keiserlige russiske
jernbanebygning, den mest elskverdige inbydelse til å reise med
ham videre op Jenisei, og med jernbane til Øst-Sibirien og
Amúr-lannet, for å se den nye jernbanen som er unner bygning der.
Og den russiske trafikk-minister sente gjennem ham den hilsen,
at jeg var velkommen som Ruslanns gjest på denne reise.
Hvorfor ikke? Det var en fristende letvint måte å få en
tur gjennem Ishavet til Jenisei, og så få se hele Sibirien til det
fjerneste østen, uten forberedelser og uten strev. Jeg trengte
en ferie; bedre kunde den vel ikke brukes, og jeg slo til med
takk.
Ingeniør Wourtzel skulde også ha fulgt med „Correct“ som
selskapets gjest; men da de trådløse telegraf-stationer ved
Kara-havet enda ikke var blit ferdige, så kunde han ikke avskjære
sig fra forbinnelsen med verden og sit store virke så lenge, og
måtte derfor gi det op. Men gjennem Lied sente han bud at
han skulde møte mig i Krasnojarsk, og vente på mig der til
den 25. september.
Det var ved middagstider den 5. august at vi i grått
ruskevær nådde Tromsø. Der tok „Correct“s djerve kaptein, Johan
Samuelsen, venlig imot os. Alt var klart ombord, de bare ventet
på os for å lette anker. Men mellingene østfra var ikke
gunstige: det var kommet en damper fra Petsjora for noen
dager siden, og den hadde funnet sjøen full av is mellem
Petsjora-munningen og Kolgujev, var kommet fast, og hadde i
mange dager drevet med isen nordefter, så langt at de hadde
sett Novaja Semlja. Det hørtes ikke opmuntrende ut, syntes
han.
I denne siste byen var det enda litt av hvert å greie med.
Telegrammer og breve skulde sennes, og ishavs-utstyret
kompletteres, våtter, skinluer, skjerf kjøpes, ja Loris-Melikov
kjøpte en hel brun, elegant skindrakt som en chauffeurs, for å være
desto sikrere på å kunne motstå det barske Is-hav.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
