Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Samojeder på besøk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GJESTENE GÅR. VIDERE NORDEFTER
27
disse folk, og enda mer av andre infødte sydfra. Sjitkov
fortæller, at han inne på Jamal traff to menn av Okotetta og
Lamdu stammene, som var høie og sterkbyggete, med
skarpe ansikts-trekk, og store, rette, ja litt ørneagtige neser.
Den samme type skal ofte treffes blandt Samojedene lenger
syd, påsto hans fører. Sjitkov sier at slike typer også
stundom treffes blant Vogulene. De minner om nordlige
folk av den såkalte palæ-asiatiske gruppe, og både Samojeder
og Voguler kan ha fått inblanning fra slike folk, som
Jenisei-Ostjakene.
Gamlingen i det båtlaget vi her så, hadde litt gråsprængt
skjegg, og det kunde se ut som det ikke var så lite
russe-blod i ham. Særlig ved fiske-plassene langs Obj, hvor russiske
arbeidere og Samojeder ligger sammen, blir det vel ikke så
liten anledning til den slags race-blanning.
Mens vi var optatt med vore gjester, hadde det klarnet,
og vi så stort farvann nordover. Kapteinen kom netop op
efter sin lur, og det gjalt å komme avsted. Da Samojedene
skjønte at de måtte gå, begynte de å tigge og trygle os om
å få kjøpt vodka; men Vostrotin forklarte dem med faderlig
hode-rysten at det gikk ikke an. Og da de endelig så at det
ikke nyttet, tasset de, dypt skuffet, ned falreps-trappen igjen,
og ut i båten.
Mens vi dampet for full fart nordefter, så vi dem heise
det vesle seilet, og dra inover mot lanpynten, de kom fra.
Det er underlig, netop fra samme stedet kom det to
Samojeder på besøk ombord i Fram, da vi lå her den 9. august
1893, på veien østover for å trenge nord i Polhavet.
Herregud, så fort går tiden, er det da virkelig tyve år siden?
Det var litt over seks om eftermiddagen, at vi gikk videre
gjennem ganske slakk is, og om ikke lenge var det mest åpne
sjøen, med ikke liten dønning. Det syntes som om havet
måtte være isfrit langt vestover, på den kant hvorfra
dønningen kom; og den isen vi hadde gåt langs med sydefter, må
vel da ha vært et nokså smalt belte her vestenfor os.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
