Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Åpen sjø, østover til Jenisei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GRUNT FARVANN
63
for Jakovleva Kosså (d. e. Jakovleva sann-banken) mitt i elven.
Vi sto forut unner baugen. — Efter å ha gått forover og
atterover med maskinen og på den vis fått vrikket skuten en del
at og fram gle vi av igjen kl. 11.
Vi styrte nu mere østlig med sakte fart for å finne den
dype rennen; men et kvart senere sto vi igjen. Efter en time
var vi påny flott.
Enda var vi snøtt mere enn en kvart av elvens bredde fra
vestre lannet, ikke stort over 2 kvartmil fra det; men rennen
skulde ligge nærmest den siden, her hvor det er en bøining
til høire. Nu savner vi sårt den motor-båten som Vestrotin
vilde hat med, den kunde ha gått foran og loddet. Styrmannen
med livbåten ble sennt østover for å lodde, og fant snart
dypere vann, 10 favner. Det må være rennen, og „Correct" ble
styrt den veien og satte kursen sydostover med sakte fart og
stadig bruk av loddet.
Dybden øket fra 10 op til 13 favner og 12 favner, og slik
holt det sig lenge; men så begynte det igjen å bli
grunnere, bare 5 favner. Det ble slått stopp, og atterover; men
straks efter tok skuten grunn så sakte, at vi mest ikke merket
det, og var ikke sikre på enten hun sto eller ei. Vi bakker
full fart, men uten nytte. Loddet ga 2iU favn forut, 27s
mitskibs, 37* atter, og skuten skulde jo stikke vel 23A favn.
Styrbords anker ble hivd atterover med stålkabelen, så
lenge til kabelen røk igjen da det var 25 favner
ankerkjetting ute. Så ble det bakket full fart, mens det blev hivd
in på ankeret. Men skibet sto like fast i den bløte lerbunn.
Det var kuling av OSO med sterk nordgående strøm, og
det var ikke netop hyggelig, for en måtte vente, at det vilde
senke vannet. Det var noe sjø, og skuten rugget ikke lite på
sig der hun lå; men av grunnen kom vi nu like fullt ikke.
Ved midnatt var vannet sunket inpå en fot; det kunde
vel skylles noe den sydøstlige vinn, og noe tidevannet.
Det regnet om natten, og det ga jo litt håb om at vannet
kunde stige så snart vinnen tar av eller kantrer; men strøm-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
