Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Venter på å komme videre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96
VENTER PÅ Å KOMME VIDERE
Noe av det Lied hadde stillet os i utsikt som et
lokkemiddel, da han inbø os til å være med på denne turen, var
at ved munningen av Jenisei håbet han å kunne traktere os
med biff av mammut-kjøtt; for ifjor var det funnet en frossen
mammut i jorden på tundraen i nærheten av Goltsji’kha. —
Selv om det nu kunne være ganske snodig å ete biff av et så
underlig dyr, som tilmed hadde ligget frosset i jorden mange
tusen år, så syntes ikke for min del fristelsen så lokkende
enda; jeg måtte tenke på lik-gift, og annen styggedom, i det
store, selvdøde dyret.
For mig var det derfor ikke i så måte noen ubotelig
skuffelse, da Lied kom og fortalte, at desværre kunne han ikke
holle sit løfte om mammut-biffen, for hunnene fra Goltsjikha
hadde ligget og gravd op og spist på denne mammuten hele
vinteren, og så i vår var det kommet en russisk
regjerings-ekspedition, som hadde gravd op, og tat med sig det som var
igjen. Det er vel ellers en av de merkeligste og gådefulleste ting,
som vi støter på her i dette, på så mange måter merkelige Sibirien,
disse store, utdøde dyrene, mest mammutten, men også det
ulhårete nesehornet, som kan ligge så omtrent hele og hollene,
med ben, og kjøtt, og hud, og hår, innesluttet i den evig frosne
jordbunnen.
Hvordan er de kommet der? Hvordan er de dødd?
Hvordan kan de være blit frosset på så kort tid at disse
kjempe-kroppene er blit opbevart? Dette er gåter som mange av de
likeste har forsøkt å svare på i de snart halvannet hundre
år siden det første vell vedlikeholte, ulhårte nesehornet ble
funnet i Sibirien i 1771. Men jeg har ikke sett noen
forklaring som syntes mig helt tilfreds-stillende.
Det er greit at disse svære kroppene må ha stiv-frosset på
forholsvis kort tid efter at dyrene døde, de må vel helst ha
dødd om vinteren, og på en eller annen vis må de også være
blit beskyttet mot solvarmen om sommeren, så de ikke i noen
nevneverdig grad kan ha tint op igjen, for ellers måtte de bløte
delene, som kjøtt og skinn, snart ha råtnet bort, og kunde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
