Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Opefter Jenisei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
112 OPEFTER JENISEI
Da vi op en lang bakke fra elven nådde husene, kom det
med ett ut av døren en ørende liten mann med langt, krøllet
brunt skjegg og et underlig spakferdig ansikt. Det var full.
komlig en tuftekall med et eiendommelig unnerjordisk smil.
Det var et syn å se denne vesle tassen stå der på trammen
og snakke med den store, kraftige Vostrotin, som sandelig ikke
var unnerjordisk.
Vi ble buden in i huset, pent, lyst, og venlig, med hvittete
vegger, med Peter den Store i farvetrykk paa veggen, og
helgenbilder, og fotografier av russiske prester, sammen med
farvetrykk av voldsomt utringete damer fra Paris, hvis svulmende
bryster truet engstende med å sprenge det siste vesle stengslet
der på veggen.
Det var en pen kone på et parr og førti, mens manslingen
som var mannen hennes, var omkring femti bare. De hadde
mange barn, fra en gift søn på 22 år, til et lite barn på fanget,
og vistnok enda et ventendes om ikke lenge.
Mannen var født her og hadde aldrig vært så langt som
til Turukhansk. Konen var også født i nabolaget, en seksti
kilometer herfra.
I gården ved siden av bodde det en eldre mann med
familie; men der var det tyfus. En var alt død, og de fleste
i huset var syke. Mannen selv var dårlig, hadde sterk feber
og var felt hes; men det hindret ikke, at han kom ut for å
hilse på os, og han pratet ivrig med Vostrotin om sine
anliggender og om skatten sin, som var alt for høi.
Det var i dette huset, at manskapet hadde bestilt brød.
Nu ble det hentet, men vi syntes, det var spøkelig med dette
brødet og all tyfusen i huset, og så hivde manskapet hele
forsyningen i vannet uten å røre den.
En syv otte kilometer forbi Kasanskoje er det en god
havn, på østsiden av elven ved Lukovåja Protöka, på 69° 48’
n. br. Den ligger innen for en sanbanke og noen øer, godt
i le, og har den fordelen, som er sjelden her, at det er dypt
like in nær strannen. Det eneste er at inløpet er noe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
