Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Dudinka til Kureika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I DUDINKA
123
Det var en vakker liten kirke der med klokketårn og ikke
mindre enn syv klokker. — En fransk butik, Revillon, var det
også, og der kjøpte vi kaffe-kanne, glass, tallerkener og
forskjellig a’nnet for vort mangelfulle kjøkken-utstyr.
I butikken i det store huset fikk vi brød, og te-kjeks, og
cigaretter, som selvsagt røkes av alle Russere også her nord.
jeg ble ikke lite overrasket da jeg tok de mørkebrune
cigaret-pakkene og så det sto NORA med store hvite bokstaver utenpå,
over et vakkert kvinne-hode i hvitt relief. Underlig, det første
jeg kjøpte i Sibirien var disse cigarettene, og der skulde jeg
møte Ibsen. Jeg må tilstå at det kildret min nationale
forfengelighet, at han og kvinnesaken var så kjent selv her, at det
lønte sig å kalle op cigaretter efter hans kvindelige champion,
jeg husket ikke da på hvor mange det var som kunde lese
der i lannet. — Cigarettene var meget billige, men ikke gode,
fant vi siden.
Vi vilde også ha ren-kjøtt; men det var ikke å få. Noen
Juraker med ren hadde det vært der; men de hadde netop
reist øst over tundraen få timer før vi kom.
Det opholt sig to unge politisk forviste her, ble det sagt.
Mens vi handlet dro Loris-Melikov straks ut for å hilse på dem.
Da han kom til huset hvor de bodde, hørte han gitar-spill og sang
med en underlig hjemlig klang. De søkte vel å få den lange
tiden til å gå ved et glass vin og minner der hjemme fra.
Han ble godt mottatt, og ble ikke lite forundret ved å finne
to lansmenn fra Kaukasus og netop fra samme sted, som han
selv, så de kjente hans slekt der. Verden er sandelig ikke
stor. Noe senere kom jeg også in og hilste på dem, og ble
vell mottatt.
Den ene forviste var en Armenier, 24 år gammel; han
hadde bodd på dette sted siden 1912, og hadde der hjemme
tilhørt det politiske parti Dasjnaktsutjun, som vilde grunne et
uavhengig armenisk rike i Kaukasus. Han hadde fått fem års
forvisning til Sibirien, og hadde nu utsonet de tre.
Den ånnen var en Georgier (eller Grusin), noe eldre. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
