Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Dudinka til Kureika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SMÅ-SKOG. KUL-LEIER 127
Det var den første høide vi så på vor ferd opefter Jenisei.
Desverre var tiden for knapp til at vi kunde gå bort dit.
Skogen var det ikke rart med; det var bare noen enkelte
små forkomne lerke-trer her og der bortefter, med store
mellemrum, de kunde være så en ti fot høie; men gamle var de,
så en hundre til hundre og femti år.
Nitti kilometer in på tundraen her fra Jenisei er det rike
kull-leier; kullene er like gode som de beste fra Cardiff,
påstås det. De har vært kjent gjennem mange år, men enda
er det ikke kommet noen regelmessig drift istann. I 1905 var
det blit brutt 500 ton kuli som ble ført med rener over
tundraen til Dudinka, og som ble brukt av regjeringens store
ekspedition, og viste sig fortreffelige, ble det sagt.
Det kan ikke være tvil om at disse kull-leier vil kunne fa
stor betydning i fremtiden. Å legge jernbane de 90 km. over
tundraen til Dudinka kan ingen vanskelighet fremby, til trots
for at jordbunnen er evig frosset. En vil da kunne føre
hvilke-somhelst mengder av kuli frem til Jenisei, og det vil kunne få
stor betydning for dampskibs-farten på denne store elv.
Men vi hadde ikke tid til å bie lenger; vi dro videre, og
ankret en ti verst derfra ved Kabatskij-øen (d. e. kneipe-øen). Vi
hadde ikke lite sjøgang der om natten, og det røsket
uavlade-lig i anker-kjettingen. Det blåste stiv kuling fra nordøst og det
satte en stygg, krapp sjø, som toppet mot strømmen. Det er
merkelig at vi her på Jenisei også skulde trenge å være redd
for å dregge ankeret, og skulde ha vanskelig for å finne en
skikkelig beskyttet havn.
Vi fortsatte om morgenen gjennem det samme ensformige,
flate lanskap. Elven bukter sig med de samme flate
breddene på to sider. Nederst den lang-grunne sann-strannen,
ofte med småsten, så kommer en bratt skråning, dannet av
sann og grus, så et stykke høiere den skarpe rann, hvor gress og
roos, og skogen begynner. Op hit er det elven stiger hver
vår, og forskjellen i høide kan være mere enn 10 m.
Det er påfallende hvor meget høiere og brattere den østre
Lørdag
6. sept.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
