Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Verkhne-Imbátskoje til Sumarókova
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
brennevin, kjøbmenn og jenisei-ostjaker
179
åpent, at han selv hadde gitt de infødte brennevin, da de kom
til lansbyen for å handle. „For, sa han, hadde ikke han gjort
det så hadde en av de andre kjøbmennene gjort det, og jeg
vilde ha tapt min handel, og han, den annen, vilde ha fanget in
mine kunder, og fått krav på deres skinn til vinteren." Og så
var nesten alle disse infødte i gjell til ham fra før, sa han, og
da vilde han jo miste også sin betaling for den gamle gjellen.
Nei det gjalt nok å holde dem varme med brennevin. —
Ellers var det nå ikke så svært meget de fikk da. Han
fortalte at når de kom til handels-stedet fikk de gjerne straks en
omgang med brennevin til velkomst, og så, når handelen var
ferdig, var det en ny omgang, og disse gangene ble de gjerne
mere og mindre drukne, storslumpen av dem. Det var jo det
som var gleden, og noen ble bortimot sanseløse, både menn og
kvinner. Han hadde selv ofte foreslått å gi dem smørr isteden,
sa han; men enda de er glad i smørr, ja kjøper det tilmed til
vinter-forsyning, så vil de nu først og fremst ha brennevin da,
det kunde ikke hjelpes det.
I dette forhollet mellem kjøbmannen og de infødte, som får
kredit og altid er i gjell, er det stor likhet med forhollene slik
som de var i nord-Norge før i tiden, da alle fiskerne var i
gjell til handelsmannen, og som det også har vært på Islann.
— Det er jo godt for fiskerne og jegerne, når de er i nød, at
de har en handelsmann å ty til, for å få det de trenger, mot
å betale når de kan. Men på den annen side er det lett å
forstå, at folkene på den vis blir helt avhengig av kjøbmannen,
og det er for ham fristende å benytte sig av det til egen
fordel. Han får deres skinn og fisk for en pris som han
delvis selv bestemmer, og han betaler dem med sine varer, som
han også selv setter verdi på. Det skal være en ærlig sjel,
som ikke nytter leiligheten til å skaffe sig fordel på begge
kanter; og det er vel på den vis ofte mulig, at fiskeren og
jegeren ikke får det for sin fangst som han skulde ha.
Kommer så brennevinet til som hjelpemiddel på kjøbmannens side,
blir forhollet mellem dem mer enn ulike.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
