Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Verkhne-Imbátskoje til Sumarókova
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JENISEI-OSTJAKER
181
vel siste leiligheten vi får til å se noe av denne døende
stammen. Valget var vanskelig; det gjalt å nå Krasnojarsk i
tide, og strykene kunde ikke gås i mørke. Vi bestemte os
likevel til å vente; men naturen gjorde det vanskelige valg
lettere for os. Om morgenen kl. 5, da vi vilde stå op å gå
i lann for å se om noen av de infødte var på benene, var det
så tett skodde, at vi ikke kunde se strannen innenfor os
engang, og det var ikke tale om å komme herfra på det
første.
Vi la os til igjen, og gikk i lann så ved syv-tiden, da vi
hørte det begynte å våkne litt liv der inne på strannen.
Innenfor flere av båtene var det gjort op varme, hvor hver
familie kokte te og frokost, og hvor alt flere var begynt å tørne
ut og sat bortefter i grupper runt tekjelene og spiste. Det var
enda mest kvinner å se; mennene kom ruslende ut av båtene
efter, så litt efter litt, og dro sig bort til varmen og tekjelen.
De var blit edru nu.
Disse båtene er overbygget med tak, dekket med never,
så det var en kahytt å kalle, langs efter mestedelen av båten,
og de syntes å ha en lun og god soveplass hele familien
der-inne, omtrent som i et telt, bare lavere unner taket. Det må
være noen riktig koselige reisebåter, og en kan nok ha det bra i de
små husene. De er ganske flatbunnet disse båtene, og så har
de en lang underlig snute foran, som rekker langt inover
strannen, når de legger intil. Den er selvsagt beregnet på å
slippe en noenlunde tørskodd i lann langs disse lang-grunne
strannene. De har også et eget langangs-brett med uthugne
trinn i, til å legge fra denne snuten in på sann-strannen, så de
kan rekke langt in, selv om båten tar grunn et godt stykke ute.
Det intrykk jeg hadde fått av den første Jenisei-Ostjak jeg
så, at de minnet om Tatere, holt sig for en del her også. Jeg
fant flere ansikter, både menn og kvinner, som godt kunne
være tater-ansikter. Men for det meste så de jo riktignok noe
mindre europeiske ut. — Forresten så det ut som det hos
flere av dem kunde være en sterk tilblanning av russisk blod.
Tirsdag
16. sept.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
