Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra Sumarókova til Jeniseisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204
FRA SUMARÖKOVA TIL JENISEISK
Jeg våknet ved seks-tiden idag-tidlig ved at skuten krenget
over til min side og noen av Loris-Melikovs flasker tumlet
ned fulgt av et kart. Hvad i al verden var det? — Sjøgang
kunde det da ikke være her, og vi ble jo liggende over på
siden? Det kjentes som vi lå stille. — Jeg våknet helt vi
måtte jo stå på grunn! riktig nu hørte jeg det gikk full fan
atterover med maskinen, og jeg så tilmed vor trivelige kaptein
som hadde sovet på sit grønne øre, klemme den runne maven
sin mellem døren og bordet her for å komme op på dekk.
Ved å lempe atterover noen dunker med folkenes inkjøpte,
nu snart råtne fisk, og så stikke fra forut med lange stenger,
kom vi snart av igjen, og det var ikke mange minutene, vi mistet.
Det var første gangen, de hadde vært på grunn i de fire årene
han hadde vært her ombord, sa kapteinen. Men det var nu
ikke formedelst noen hans fortjeneste; for trods de fire år
kjente han enda ikke løpet og grunnene i denne elven. —
Det var gått til på den vis at losen skulde tenne en cigarett,
og da det var vinn, måtte han snu sig om for å rive av
fyr-stikken, og imens rente skuten in på sanbanken på lansiden.
Om formiddagen stoppet vi litt ved Kholmogörovo for å få
det brød til manskapet, som ikke var til å opdrive i Nasimovo.
Her fikk vi også stør, og frisk kaviar. Så kom det en båt op
på siden med vann-meloner fra Minusinsk distriktet. Vi
kommer nok sydover mot fruktbarere strøk nu, kan en merke.
Vi så dem ta støren op av en flytende fiske-brønn, hvor de
holles gående, ofte mange dager. De er store trekasser med
sprinkler lik dem vi bruker i Norge, og de ligger forankret
ute i elven. En mann fisket op med en svær kjeks, snart en
fisk, snart en ånnen, unnersøkte dem, og vilde han ikke ha
dem, slapp han dem igjen uten å ense de store hullene i dem
efter kjeksen. Slik holt han på, til han fant den rette
størrelsen. Så ble størene bunnet sammen med hale og hode og
båret op for å veies, og så ombord, hvor de ble lagt på
dekket, og levde der enda dagen efter. — De er tålmodige dyr,
og de blir behandlet som død fisk. Meget liv synes det nu
Lørdag
20. sept.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
