Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AVREISE FRA JENISEISK
215
hennes døtre og alle husets folk ropte og viftet farvel ved
flakkende løkteskinn.
Veiene var opbløtte efter en månets regn og var meget
ujevne. Hjulene sank dypt nedi på mange steder, og det var
ofte hull i hull, særlig før vi kom ut av Jeniseisk, og i hver
lans-by vi kom igjennem. Når det så bar i fullt galopp bortefter
veiene ristet det i denne tarantassen uten fjærer, så en måtte
tro at det billigste, en kunde slippe med, var noen ben brukket.
Ofte var jeg redd for tennene, det gjalt å bite godt sammen
hele tiden og ikke la sig overrumple av et hull i veien i et
ubevoktet øieblik mens munnen var åpen. Men alting holt
merkelig nok, og vi lå godt og varmt i vor tarantass, og når vi
ikke ble slått i filler, skyltes det ikke minst madame Kitmanovs
puter; ja sommetider kunde vi tilmed sove. — Efter en stunn
holt regnet op, og nu gikk det raskt forover.
For å slippe brydderiet med å flytte over sakene vore fra
den ene vogn til den annen og surre dem for hvert
skyss-skifte, hadde Vostrotin sin egen private tarantass, og Loris-Melikov
og jeg hadde også fått en for hele reisen, som vi kjørte sammen
i, og vi byttet bare hester og kusk. Tarantassen er firhjulet
og er den vogn som brukes mest for reiser i Sibirien, den er
særlig skikket for disse lange avstanner, hvor en må reise natt
°g dag, og sove i vognen, skal en nå frem på rimelig tid. —
Netop noen elegant akedoning er nu slik en tarantass ikke, men
sterk og god til sit bruk, her hvor vore europeiske kjøretøier
vel forlengst vilde være slått i filler. Stål-fjærer har den
heldigvis ikke, for de vilde snart vært ferdige; isteden bæres
vogn-kassen av to lange, elastiske stenger, som hviler på hjul-akslene
for og bak; men for å holle må disse stengene være tykke og
sterke, og så megen fjæring blir det jo derfor ikke i dem.
Hjul og aksler, alt, må være sterkt og solid. Selve vogn-kassen
har en kuske-bokk foran, hvor den velkledde kusken sitter og
roper uavladelig til sine hester; bak er en slags kalesje, fra
den går det i regnvær, som nu, en presenning til kuske-bokken,
og lukker vognens bakre del helt in.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
