Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
224
JENISEISK TIL KRASNOJARSK OG LENGER
stått i regnet og ventet på os helt siden kl. 3 om efter
middagen. Det var leit, men det var ikke vor skyll.
Så ble Vostrotin og jeg satt op i en trille med to vakre
svarte hester, mens Loris-Melikov ble satt i en ånnen vogn
og det bar i trav ned bakken mot byen, gjennem elektrisk
oplyste gater, til kjøpmannen Peter Ivanovitsj Gadålovs
praktfulle hus, hvor vi fikk en hjertelig mottagelse av ham, og hans
frue, og datter, og sønn, og hvor jeg skulde bo som gjest.
Og så hadde vi da nådd det lenge eftertraktede mål,
Krasnojarsk, og det var netop på dagen, den 25. september,
hvilket jo må sis å være godt passet, når en tenker på, hvor
mange tusen kilometer vi hadde reist siden Kristiania, og på så
mange forskjellige måter. Her hadde jeg enda tre dager i
beholl, innen jeg skulde dra videre østover med ingeniør
Wourtzel; men den gjestfrie by var bestemt på ikke å la de
dagene gå unyttet henn. En så „stor begivenhet" som vor
ankomst måtte jo feires, ja, man ønsket tilmed at jeg skulde
holle foredrag om vor reise, hvilket jeg også lovte. Men så
var det en del forberedelser å gjøre; først og fremst skulde
det nu smake godt å få vaske av sig litt søle og reisestøv, kle
sig litt om, og så sammen med de to kammerater fra
lanne-veien få sitte ned ved et festlig dekket bord hos mine nye
vertsfolk, som ikke visste hvad godt de skulde gjøre os. I slike
øieblikke tenker jeg ofte på det, om livet mon skulde ha stort
likere lyspunkter enn de å komme frem, det være sig til teltet
gjennem snedrevet, til hytten med peisvarmen på fjellet
gjennem skodden og regnet, eller til et palass som her fra den lange
ristende lannevei.
Det første det gjalt neste dag var å få ordnet med
lysbilleder til foredraget. De fleste av mine negativer hadde jeg
fremkalt ombord i „Correct", og ombord i „Omul", hvor
baderummet var blit forvandlet til mørkerum, både for Vostrotin
og mig. En av konservatorene ved museet i Krasnojarsk påtok
sig å fremstille lysbilleder fra de negativer jeg valgte ut, og han
Fredag
26. sept.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
