Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
232 JENISEISK TIL KRASNOJARSK OG LENGER
„Omul", og med tarantass på Ian veien hadde vi tre
reisefeller havnet her i ekspress-toget, fra Petersburg til Vladivostok
og Peking, og Stillehavet. Det er gjentatt til trivialitet, at en
ingensteds i verden reiser så godt og bekvemt som med de
russiske jernbaner, og særlig er jo dette ekspress-tog kjent for
sin komfort og luksus. — Men jeg skal ikke gjøre noe forsøk
på å beskrive det, bl. a. av den grunn at jeg lite så av
toget, uten på den lange vandring til og fra spisevognen, for å
inta de måltider som ikke ble servert i vor egen salon. Jeg
hadde jo nemlig det hell å reise med ingeniør Wourtzel i hans
vogn den hele tid, og der hadde vi vore egne herlige
bekvemmeligheter, og så ingenting til togets øvrige passagerer, uten
når vi sat i spisevognen. Men sikkert er det ialfall at en reiser
bekvemt og godt i disse togene. Sporvidden er som bekjent
større i Ruslann enn alle andre steder. Derved blir også
vogn-nene bredere og større, de går makelig, og det er god plass i
dem. At en jernbanevogn går rolig og lunt er ikke minst viktig
for den som stadig har noe å skrive; og i så måte er en
reisende i Sibirien godt faren.
Det var som et hjem en fant, i denne prektige vognen,
og det er altid en glede å tenke tilbake på den tid jeg tilbragte
der, i min gode ven Wourtzels hyggelige og unnerhollende
selskap, mens dette vidstrakte lann, som et utbrett lankart,
gie forbi vore kupe-vinduer. Unner den ustanselige reise
østover, var det som ens sjel vidde sig ut, og litt efter litt suget
in en hel ny del av jorden. En hadde bare en engstende følelse
av at det var ikke mulig å fordøie alle disse intrykk og få dem
ordnet og satt på plass, slik som de skulde. Det var stadig nye syner
som åpnet sig; men ett intrykk kom sterkere og sterkere igjen:
det er plass nok på jorden enda, den blir ikke overbefolket
på det første; her er det endeløse vidder, med store
muligheter, som venter på å nyttes ut. Og av slike vidder så en
mer, og stadig mer, jo lenger frem og jo lenger øst vi kom. —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
