Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Sibiriens kolonisation og utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
234 SIBIRIENS KOLONISATION OG UTVIKLING
nes det. Den siste påstann kan vel være tvilsom, men at
Ruslann har vist en merkelig evne til å utvide sig, må
in-rømmes. Dets vekst i lann-område fra begynnelsen av det
russiske tsar-rikes grunleggelse i Moskva omkring 1500 og til
vore dager, har jo med untagelse av det Britiske Rike ikke noe
sidestykke i verdens-historien. I hele denne tid har det
Russiske Rike gjennemsnitlig vokset med 142 kvadrat-kilometer om
dagen, eller 52,000 kv.km. for hvert år, eller et lann-område
så stort som kongeriket Norge for hvert sjette år, uten stans,
intil det har nådd sin nuværende størrelse på 22,600,000
kv.km. Men veksten av folketallet i de erobrede provinser
har gått smått like til det siste I de 300 år som
Ruslann har hat Sibirien, intil slutten av forrige århundrede (1896),
invandret det dit fra Ruslann alt i alt kan henne 3 millioner
mennesker. Sammenligner vi dette med at f. eks. det vesle
Norge har på 25 år (1886—1910) sennt 366,670 utvandrere
mest til Amerika, blir det ikke meget for det veldige Ruslann.
Som eksempel på hvor lite heldig det russiske styre
tidligere har vært med utnyttelsen av sine lanne, er i 1909 fra
officielt russisk holl blit nevnt Alaska, som i sin tid ble
solgt til de Forente Stater for 7,200,000 gull-rubel (21,000,000
kr.), og som bare i året 1905 skal ha inbragt 150,000,000
dollar (564,000,000 kroner). Det nevnes også hvorledes
Tsjuktsjer-halvøens rigdomme (nær Berings-stredet) utnyttes av
Amerikanerne, mens Russerne selv får lite godt av dem.
Grunnen til den langsomme utvikling av de store, rike
lanne i Asien må vel for en del søkes deri at det, like til den
siste tid, var liten forståelse i Ruslann av det ønskelige i å
ophjelpe og kolonisere dem, ja man så tilmed på dem som
konkurrenter, som ikke ønskedes ophjulpet, men helst nyttet ut
slik som de nu engang var. — Til dette kom også flere andre
ting. Det viktigste var kan henne at Sibirien ble brukt som
forbryder-koloni, et sted hvortil en også kunde forvise
ubehagelige og urolige elementer, som ikke var ønskelige å ha i
Ruslann. Sibirien kom derved i vanry, og ble et fryktet lann,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
