Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Ruslann i østen. Det gule spørsmål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NY ERHVERVELSE AV RUSSISK ØSTEN 295
dette ga støtet til at Amür-lannene ble besatt i de følgende år.
Unner selve Krim-krigen fikk Ruslann således en stor og viktig
utvidelse i øst, og ved traktaten med Kina i Aigün, i 1858,
lykkedes det guvernør Muravjöv, som tsaren senere ga titelen
grev Muravjöv Amurskij, å få erhvervelsen av disse lanne
statsretslig fastslått. Og ved den nye traktat, som det lykkedes
den russiske gesandt grev Ignatiev å få sluttet i Peking, i
november 1860, ble det Russiske Rike ved Stille-havet utstrakt
mot syd helt til grensen av Korea; og grensen mot Kina ble
elvene Ussüri og Amür. Dermed var disse store og viktige
strekninger erhvervet, uten at der var løsnet et eneste skudd.
På lignende fredelig vis var det også senere at Ruslann, ved
overenskomsten med Kina i 1896, fikk rett til å bygge den
øst-kinesiske bane gjennem Mandsjuriet, Russerne satte sig fast
der, tvang desuten Japan til å gi fra sig igjen det sydlige
Mandsjuriet, som det hadde tatt fra Kina ved krigen i 1894; og ved
traktaten med Kina av 1898, erhvervet Ruslann
Kvan-tunghalvøen med Port Arthur og Dalnij. Men derfra ble det så
igjen fordrevet på mindre fredelig vis ved den japanske
krig.
Kaster en blikket på et verdens-kart, og ser den tynne
tråd av en jernbane som er Ruslanns eneste forbinnelse med
dets østligste provinser ved Stille-havet, og tenker på, at efterat
krigs-flåten i østen er ødelagt, må i tilfelle av vanskeligheter,
all hjelp føres frem langs denne tynne tråden mot de
frem-trengende skarer fra øst og fra syd, — så vil en lett forstå,
hvilken tvingende nødvendighet det er blit å få disse østlige
provinser snarest mulig opdyrket, og befolket med et kraftig
national-russisk samfunn, som selv har makt til, ialfall for en
stunn, å motstå en intrengen over de russiske grenser, og har
betingelser for unnerholl av de dertil nødvendige strids-krefter.
Det er derfor naturlig at anstrengelsene i Ruslann for — på den
ene side å bedre forbinnelsene med disse østlige provinser, og
På den ånnen — for å øke kolonisationen i dem, er blit
mangedoblet, og vokser for hvert år.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
