Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Ruslann i østen. Det gule spørsmål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN KOREANSKE INVANDRING
301
de senere tilkomne skulde få lov til enda for en tid å opholle
sig i lannet, men så skulde de være nødt til å seige sin
ubevegelige eiendom, og igjen venne tilbake til Korea. Først i
1891 ble denne bestemmelse gjennemført, og en hel del
Koreanere måtte derfor seige sine eiendomme, og gå dels tilbake
til Korea, dels over til Mandsjuriet, hvor de fikk anvist ny
jord av den kinesiske regjering. Men invandringen av
Koreanere til Usüri-lannet stanset ikke med det; det kom mange
som fikk anvist jord på kort tid, og desuten var det mange
som ble forpaktere, ikke minst hos Kosakkene. Dette hadde
en demoraliserende inflydelse på den russiske befolkning ved
å friste dem til dovenskap. Mens Koreanerne dyrket og
utnyttet jorden, fikk Kosakkene mer og mer smak for å bruke
den avgift de ga, på vertshusene til drikk og kort-spill.
Desuten var det en årlig invandring av gule arbeidere, som kom
om våren og reiste tilbake til Korea om høsten, med sine
opsparte penger.
Det er aldrig blit noen blanning mellem de koreanske og
de russiske kolonister. Koreanerne bor som regel ikke i
lansbyer som Russerne, men de bygger sine hytter gjerne mitt
på de jordstykker de skal dyrke, hvilket selvsagt er en stor
fordel derved at det gir lettere tilsyn med markene, og sparer
megen tid, som ellers daglig går med bare for å komme til og
fra jordene hvor det skal arbeides. Deres akerbruk er også
helt forskjellig fra Russernes; de bearbeider jorden ulike
omhyggeligere, får bedre avling, selger meget korn og høi, og får
i tidens løp en viss velstann. De må derfor anses som en
dyktig befolkning, som kan være ønskelig for lannets snare
opdyrkning.
Da Russerne tok lannet i besiddelse traff de, som før nevnt,
i det sydlige Ussüri-lann på en bosetning av Kinesere, lannets
tidligere herrer. Disse såkalte Manser var gjerne ugifte menn
som dannet små samfunn, og de var ikke altid folk av den
beste sort. Invandringen av Kinesere tok snarest til efter at
lannet kom unner Ruslann; de kinesiske myndigheter i Mand-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
