Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tillegg. Seilasen gjennem Kara-havet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
370 tillegg. seilasen gjennem kara-havet
1870. 1870 var et særlig gunstig år, og Kara-havet syntes så
omtrent isfritt alt fra den første del av august.
1871. 1871 var også et noenlunde gunstig is-år, særlig i den
nordlige del. Fangst-skipper Mack nådde den 12. september 75°
25’ n. br. og 82° 30/ ø. 1. i åpent farvann. Det var altså
lenger øst enn munningen av Jenisei.
1872.1873. 1872 og 1873 var ugunstige år, det var meget is.
1874. Men i 1874 var forhollene igjen bedre, og mange norske
fangst-skippere seilte gjennem Kara-havet på kryss og tvers.
Det år nådde også Engelskmannen Joseph Wiggins gjennem
Kara-porten og nordenom Hvite-øen til et punkt nord for
munningen av Obj, hvorfra han igjen vente tilbake, og gikk
gjennem Kara-porten den 28. august.
1875. I 1875 seilte baron Nordenskiöld med den norske
fangst-jakt „Prøven" (skipper Isaksen) gjennem Jugor-stredet den 2.
august, og gjennem det nesten isfri hav nådde han
Dickson-havnen nord for Jeniseis munning den 15. august.
1876. I 1876 var også is-forhollene gunstige. Nordenskiöld gikk
med dampbåten Ymer og ladning gjennem Måtotsjkin Sjar den
5. august, og nådde munningen av Jenisei den 15. august.
Kaptein Wiggins gikk også med en dampbåt gjennem
Kara-porten 3. august, og nådde ut for munningen av Jenisei den
9. september.
1877. I 1877 var is-forhollene gunstige, og et parr dampskibe nådde
munningene av Jenisei og Obj.
1878. I 1878, da Nordenskiöld gikk ut på sin ekspedition med
„Vega", var Kara-havet så omtrent helt isfritt i de første dager
av august, og flere dampskibe gikk frem og tilbake gjennem
det den sommer, blant andre kaptein Wiggins, som gikk til
Obj-bukten. Havet lenger nord var også sjelden isfritt, så
fangstskipper Edvard Johansen gikk nordenom Novaja Semlja og
nådde så langt øst at han så lannet ved Taimyr-halvøen. Han
opdaget også øen Ensomheten.
1879. I 1879 var is-forhollene mindre gunstige for fart gjennem
stredene, og det var ikke mindre enn 6 handels-dampere og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
