- Project Runeberg -  Rudolph Stens Landpraksis / Andet bind /
113

(1913) Author: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

113

an old song" (endnu bestandig Brix)? Og nu et
Pigehjerte, der saa udelukkende slaar for sin Kjærlighed!

Formodentlig laa det i den tungsindige Stemning,
hvori han befandt sig, at Erindringen om hin af
Vennen saa afskyede Episode fandt en modtagelig
Jordbund i hans Sind. Han var ikke saa sikker paa, om
han ikke vilde have gjort bedre i at hengive sig
uforbeholdent til hin ulykkelige Kjærlighed, end i at redde
sig fra den, som han havde gjort det: ved
Husar-Eventyret. Hin Kjærlighed havde ganske vist været
dødsdømt; men Døden kan være et høiere Liv,
hvorimod der ingen Tvivl var om, at „Husarridtet" hørte
til det aller laveste Liv. Ikke heller var der nogen Tvivl
om, at dets Fortsættelse, Fru-Erna-Kjøreturen, om den
end befandt sig paa et lidt høiere sjæleligt Niveau,
havde været af en endnu betænkeligere Art. Han
havde i November staaet paa Springet til at styrte sig ind
i et Eventyr, der vilde være kommen ham dyrere at
staa end hint første — og det havde været
Samvittighedens uerstattelige Valuta han havde maattet betale
med. Hvis det var gaaet videre mellem ham og Erna,
hvorledes kunde han saa have vist sig for sine Venner
i Hanenau?

Da han nu fra Høiden af en Terrainbølge, som hans
Kjøretøj krøb langsomt hen over. saae Juelsbos røde
Gavle hilse over fra den dunkle Skovmasse, var han
ikke langt fra i dens Eier at se sin største Velgjører,
fordi han endnu i rette Tid — men rigtignok ogsaa i
den elfte Time — var kommen ham paa tvers.

Kommen ham temmelig groft paa tvers. Det
mindede hans høire Laar ham om, hvor Smerten nu rørte
sig paany. Denne Omstændighed tjente ikke til at
sætte ham i en muntrere Stemning, og Landskabets

Rudolph Stens Landpraksis II. 8

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:52:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gkrsten/2/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free