- Project Runeberg -  Glade Borgere. Humoristiske skisser / I. Old Nick og hans venner. II. Borgerne i Strandvik. III. Byens fædre /
81

Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

81

lærte Knebene af en Mulat nede paa Brazilkysten for
mange Aar siden —»

«Men hvad har dette med Koffen at gjøre?»

«Jo, ser du, saa siger Amanda, at han Carljohan maa
bli Skipper, og at vi nu maa forsøge at benytte
Anledningen, mens Mor er i Frelsesarméen, til at faa Tag
i en Skibspart med Førerret, som Carljohan kan arve
— ja du skjønner Resten?»

«Hm, de Kvinder, de Kvinder, du Bramsen!»

«De snyder os paa «Loen», Gut, jammen gjør de det,
men uundværlige er de alligevel, akkurat ligesom
Peber paa Ærterne, de river i Halsen, men de gir
Appetit.»

Bramsen havde næsten glemt Telegrammet, men
blev atter alvorlig, da han kom til at se paa det igjen.

«Drik Donken igaar,» «Drik Donken igaar,» han
kløede sig i Hageskjægget og brummede Velsignelser
baade over Donken og Stompejohnsen.
’ Holm sad en Stund og saa paa Telegrammet.

«Ved du hvad det betyder, Bramsen?»

«Nei, det var ingen Sag da.»

«Jo, der staar bare: «Erik Dokken igaar», det vil
sige, at Erik, Koffen, kom i Dokken igaar.»

Bramsen gjorde et Kast paa Hænderne over to
Kaffesækker, slog sig paa Knæerne og lo, saa han
stod kroket.

«Nei, dummere Telegrafister end disse over i Havre
findes nu ikke! End jeg som fuldt og fast havde gjort
op, at nu drak dem op hele Koffen, ha — ha — ha.»

Mens Holm og Bramsen gjensidig bragte
hinanden i godt Humør nede paa Søboden, sad Fru Rantzau
og Betty alvorlige og stille sammen oppe i den lille
Stue, som Eleverne netop havde forladt.

Betty graat og holdt Moderen om Halsen, og hun
trykkede Datteren ømt ind til sig, mens hun klappede
hende varsomt paa Hovedet.

«Graat ikke, Betty min, du ved jo, at vi to altid har
holdt ud sarrimen baade i Med- og Modgang. Aa ja,

6 — Glade Borgere III.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:53:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gladeborge/1919/0299.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free