Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lå bekymringens høisæte. Der gikk kunsten ef*
ter brød. Selv visste jeg altså hvad jeg gikk
inn til.
Skuespiller Gundersen — Gunneren som
vi kalte ham — sa engang til mig på sitt syn«
gende kristiansandske, da vi talte om disse
evindelige pengene:
«La oss først lære å ordne våre idealer utad*
til i dette land. Nå hen til helt å bli oss selv,
da lærer vi kanskje også å bli ideelle innen døre.
Da glemmer de nok heller ikke oss som har
gått på randen av avgrunnen i alle disse årene.
Så mangen en gang. Da kommer vel Bankplas*
sen til sin rett.»
Det gjorde den også, men ikke som Gunder*
sen tenkte.
Jeg for min del var så lysten på mitt land,
mitt eget tungemål, så jeg gjerne hadde betalt
attpå for å få være med. Være med i den elske=
lige kassen som hadde en del av Norge
åtavarepå.
Her satt altså den unge Bjørn ved et glass
seltersvann og sprudlet som det. Men i hans
tanker var der vin. De skummet over, rent ut
sagt. Så festlig var jeg til sinns. Glimrende op«
lagt. Alene. Men allikevel sammen med et myl*
der av lykkelige drømmer og forhåpninger. Fei*
ret mig selv. Eller rettere den evne jeg hadde
til å kunne komme ut i åpen sjø igjen. Ikke
være bak skjærene for lenge.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
