Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men den natten var fæl. Tanker og kropp
var elendige.
«Det var et ulykkestilfelle,» sa Selmer. Og
alle de andre. Næste morgen bragte Morgen*
bladet en notis med overskriften «O g s å han?»
Der stod at jeg på scenen hadde vært synlig —
upasselig. Jeg vilde svare. Det var blitt en
spalte av det. Men Schrøder fikk mig fra det.
Han bølgedempet mig. Nede i teatret om for*
middagen traff jeg Reimers. Med en noget an*
grepet bass sa han til mig:
«Kjære venn. Kjære Bjørn, kan det — være
mulig — at du — unge mann blir hvad man kal*
ler — beruset av et forholdsvis lite glass kon*
jakk? Mot den slags — overraskelser — har
jeg — i tide — herdet mig. Ellers vilde jeg —
ofte vært — la oss si — ille stedt.»
«Selvfølgelig,» lo jeg.
«Jeg var ikke særlig — befaren,» sa han, «da
jeg i Bergen — måtte be min kjære mor — om
— ikke å ødelegge dagen — for mig — med
— te. Om morgenen. Jeg drikker aldri
noget av kopp, sa jeg til henne.»
I et avslepent bergensk fikk vi hans humør
og bonhomie. Hans behagelige selvironi. Vel*
gjørende naturlig i daglig tale. Og på scenen.
Hans røst var alltid varm og fyldig. Som tatt
ut av et orgel. Når han i «Hærmennene på
Helgeland» slapp røsten til som «Ørnulf» var
han dominanten. Stykkets mektige undertone.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
