Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hang igjen. Jeg fikk øinene hennes. Så hvad
hun vilde si mig mens hun taug.
«Elskede Constance. Er du s å glad i ham?»
«Ja, Bjørn,» svarte hun.
Som en unge. En hjelpeløs. Og de piplet
nedover kinnene. Tårene. Og hver av dem
var hennes lydløse bekjennelse til mig. Jeg
klappet henne over håret.
«Min elskede Constance —»
Jeg var hennes bror i det øieblikke+. Men in*
gen glad bror.
S
Jeg gikk hjem til farbror Peter. Hvor jeg
bodde. Hvor tante Laura blideligen gikk om*
kring med mørke, lysende øine. Og var enda
vakrere enn sine døtre. De få kveldene jeg var
på teatret eller bortbuden, satt vi og pratet tvers
igjennem alt som var verd å prate om. Og jent*
ungene og jeg slåss. Og drev moro sammen.
Og laget åsgårdsrei. Skøiergutten i mig fikk
sin trening. Jeg tror ikke stuene likte det. Vi
tok oss ikke tid til å spørre dem.
Fem dager efter Holberg gikk en sammen*
satt forestilling. En fransk morsomhet i én akt.
«En delikat misjon.» I den spilte fru Hansson,
Anna Brun og jeg. En ung frekk herre. Han
går i en feil etasje. Tror han er hos en kokotte
— så er hun en yngre rik enke som morer sig
7 — Bjørnson: Det gamle teater.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
