Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dette — tempel tar jeg ellers kun Selmer med.
Jeg har et par andre i bakhånd.»
Om den natten skal jeg siden fortelle.
Gundersen var gamle Werle. Laura satt på
alle prøver. — Han var den mannen i stykket
som aldri utleverte sig helt. En personlighet.
Litt usikre øine hadde han når sønnen søkte å
nå hen til dem. Klok og dagligdags gikk han
ellers omkring i sine stuer. Men også andre
veier. Hans ansikt gav et gløtt inn i det skjulte
engang imellem. Hans store ansikt — kunde få
et streif av smerte — noget tragisk over sig i
samtalene med sønnen. Men hvor usigelig vel
følte han sig ikke sammen med fru Sørby. Vi
forstod det i det korte øieblikk de kommer inn
arm i arm. Ved henne så han inn i det han
aldri hadde kjent før. Fortrolighet uten senti*
mentalitet fra en vakker, klok og trivelig kame*
rat. En kvinne. Blank op mot dagen — mot
ham — med alt hvad livet hadde budt henne.
Fru Selmer satte sig vel til rette i den rollen. Den
klædde henne.
For en vidunderlig tid. Disse prøvene. Denne
oprivende oplevelse å se et slikt dikterverk bli
til kjøtt og blod på scenen. Til levende, talende,
handlende mennesker. En lykkefølelse for oss
allesammen. Stigende frem i dikterens ånd. Fra
stemning til stemning. Fru Gundersen sa en=
gang til mig:
«Når vi når det høieste og store i vår kunst,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
