Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Werle. Denne kloke, sterke mannen, denne dok=
tor Relling, nøier sig med å tukle sitt liv bort
mellem forkomne skjebner. Ser sig selv og de
andre på retten og vrangen. Putter livsløgnen
i dem. Gir barnet sin mildeste hånd. Og foran
fru Sørby — der han står og ser på henne —
stirrende inn i henne — føler vi hans tanker.
De går den elendighetens vei — hun vel mest
hadde skyld i. — Og så i siste akt. De siste or«
dene til Gregers Werle — de som slår hans
mørkeloft i knas. De driver den stakkaren —
Gregers — ut i solens ubønnhørlighet. Og der
orker han ikke livet.
«Å fan tro det,» roper Relling efter ham.
Ikke bare hånlig. Nei, litt av en smerte lå der
i det. Han hadde også selv trodd og tapt. Både
Gud og fanden var i de ordene.
Slik var Garmann. For sterk på prøvene. Den
beste Relling jeg har oplevet.
I teater journalen leser jeg om kveldens kunst«
neriske seier. For oss alle. Hvordan stillet nu
Christianias publikum sig til denne kunstner«,
iske sensasjon? Ibsens, den allerede europeiske
berømmelige dikters arbeide? Førsteopførelsen
i deres by? Huset var langtfra utsolgt
— første aften. Og siden — heller aldri.
Tross publikum og presse. Siste aften det skul =
de ha gått, måtte teatret — innstille. Der
var om formiddagen solgt for — en krone
og tyve øre. Og da Ibsen hadde avslått
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
