Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
så vi kan opleve å se inn i e 11 fomøiet ansikt
blandt personalet. Folk er ikke til å drive hit
ned i denne tiden. Alle har bare tanker for det
de skal utrette til jul. For å kunne giede sine.
Det er rimelig. Men svært å opleve for oss
hvert år.»
Teatret lå ikke slik til så en — falt inn i det.
Alle måtte bestemme sig på forhånd. Legge
fingrene på nesen og si sig selv:
«Ikveld går vi i teatret.»
Vi opførte i desember utmerkede Holberg«
forestillinger. Gamle morsomheter. Og klassiske
ting. Men få hadde tid eller lyst til å gå. Bar«
nekomedier skrev ingen i Norge dengang. Vi
hadde jo heller ingen ungdom til å spille slikt.
Det måtte da være å la «Gundersen og Reimers
optre i gutteroller med korte bukser», foreslo
jeg Schrøder. Ingen hjelpende hånd var der for
teatret. Jo én. Han skal minnes. Gamle Westye
E g e b e r g. Han sendte ut fra sitt hjertelag til
de fleste kunstnere konvolutter med større eller
mindre sedler i. Inni lå også et kort med hans
navn og «gledelig jul». Jeg husker enda min
kjære Bucher. Han hadde tårer i øinene.
«Gud velsigne den mannen,» sa han.
Jeg får si det som det var. Egeberg sendte
mig den største sum. Jeg blev aldeles forbløffet.
Og litt ille tilmote. Jeg gikk op til ham. Uten
å nevne det til noen.
Der stod jeg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
